Faktaboks

Marcus Aurelius

Opprinnelig navn (til 161 evt.): Mārcus Annius Verus

Keisernavn: Caesar Mārcus Aurēlius Antōnīnus Augustus

engelsk Mark Aurel

Uttale
norsk: mˈar.kus æu.rˈeː.li.us eller øu.rˈeː.li.us; latin: mˈaːr.kos ao.rˈeː.li.os (IPA: /ˈmaːr.kus au̯ˈreː.li.us)
Født
26. april 121, Roma
Død
17. mars 180, Wien (Vindŏbŏna) i Østerrike eller i Sirmium i provinsen Pannŏnia i dagens Serbia
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius. Samtidig byste.
Av /Efesos-museet, Selçuk.
Lisens: CC BY SA 3.0

Marcus Aurelius, også kalt Mark Aurel, var romersk keiser fra 161 til 180. Han var etterfølger, adoptivsønn og svigersønn av Antoninus Pius. Grunnet sine filosofiske interesser kalles Marcus Aurelius også for filosofkeiseren, og han sluttet seg til det stoiske livssynet. Hans samling av små filosofiske skrifter, Til meg selv (gjerne kalt Selvbetraktninger), ble antakelig utgitt etter hans død.

Familie

Marcus Aurelius
Et hode som skal forestille den unge Marcus Aurelius befinner seg i Louvre.

Marcus Annius Verus var nevø av kona til tronarvingen Antoninus Pius, Faustina d.e., og en briljant ungdom av senatorslekt, da han vakte keiser Hadrians beundring. Hadrian instruerte etterfølgeren Antoninus til å adoptere Marcus og Lucius Verus, den unge sønnen til en annen avdød senator (som Hadrian i utgangspunktet hadde ønsket som tronarving). Da overtok også Marcus slektsnavnet Aurelius fra Antoninus' slekt.

Marcus Aurelius fikk den beste tilgjengelige utdannelsen, blant annet i retorikk og filosofi, og viste seg som en hengiven medarbeider for keiseren. Hans lærere var blant andre Herodes Atticus og Marcus Cornelius Fronto. Ettersom Antoninus residerte fast i Roma, fikk Marcus bred erfaring med den politiske hverdagen i byen, med senatet og administreringen av riket. Han holdt alle de sedvanlige embetene og ble titulert som caesar. Han fikk imidlertid lite militær erfaring.

For å styrke båndet til keiseren ytterligere, ble Marcus gift med adoptivfarens datter Faustina d.y. Sammen fikk de mange barn (13 eller 14), men bare én sønn som vokste opp, Commodus. Da Antoninus døde fredfylt i 161, overtok Marcus Aurelius keisertronen.

Keiseren

Mark Aurel

Mark Aurel. Relieff som viser Mark Aurel som sikrer Romerriket mot markomannerne langs Donau-grensen. Vatikanmuseet, Roma.

Av /KF-arkiv ※.

Ved tronskiftet i 161 insisterte Marcus på at Lucius Verus skulle være medregent, slik Hadrian og Pius hadde ønsket det, selv om Lucius var ung og kunne ha blitt skjøvet til side. Romerriket fikk dermed for første gang et dobbeltmonarki, med to augusti. De var ulike typer, men kom likevel godt overens, også med tanke på at Marcus var senior blant dem.

Mye av Aurelius' keisergjerning gikk med til å sikre Romerriket. Riket måtte for det første sikres mot parterne i øst. Det var Lucius Verus som fikk oppdraget, og under hans overkommando lyktes romerhæren å innta store deler av Mesopotamia. For første og eneste gang invaderte også romerske tropper det persiske høylandet Medina. Da han kom hjem med soldatene derfra i 166, brakte de imidlertid med seg en epidemi, kjent som den antoninske pesten. Denne epidemien, som kanskje var meslinger, kopper eller ekte pest, tok livet av mange soldater og deler av befolkningen for øvrig. Lucius Verus overlevde, men fikk senere hjerneslag og døde i 169. Pesten skulle vise seg å svekke riket i betydelig grad, og noen har ment at det aldri helt kom over denne hendelsen.

Romerriket måtte nemlig også sikres mot inntog av germanske folk langs Donau-grensen. Disse var løselig organisert og mer nomadiske av kultur enn det etablerte parterriket i øst. I denne perioden var det særlig stort påtrykk fra markomannerne i det nåværende Böhmen og kvaderne i dagens Slovakia, som gjorde at den ellers så sivile Marcus Aurelius måtte tilbringe mye tid i felten og måtte ligge i krig i området i årevis. Også andre militære oppgaver (i Britannia, Syria, Egypt og mot mytteristen Avidius Cassius) tæret på rikets ressurser. Kanskje som følge av pesten og synkende befolkning gav Marcus Aurelius halv-romaniserte folkeslag fritt leide inn i riket og bosted innenfor grensene, mot at de gjorde militær tjeneste. Dette var starten på en utvikling hvor befolkningen og hæren i nord i stadig større grad bestod av germanere.

De kostbare krigene, en økende byråkratisering og fallende produksjon som følge av flere påfølgende pestutbrudd, førte Marcus Aurelius ut i økonomiske problemer, med devaluering av myntene og inflasjon som resultat. En kan se Romerrikets krise begynne å nærme seg, og sønnen Commodus var ikke egnet til oppgaven. Han ble gjort til medregent (fra 177) og etterfulgte faren da han døde i 180. Man har kritisert Marcus Aurelius for å gjøre den unge sønnen til tronarving og ikke utpeke en annen mer velegnet mann til etterfølger, slik man hadde gjort i flere ledd til og med ham selv, kjent som «adoptivkeiserne». Ingen av disse forgjengerne hadde imidlertid kjødelige sønner, og dersom man skulle gå utenom Commodus, ville det være å regne som hans dødsdom. Det er dessuten lite som tyder på at Commodus var ansett som helt uegnet før han tiltrådte. Han manglet imidlertid militære lederevner og autoritet, og valgte å oppgi områdene i det krigsherjede nord før han også havnet på kant med senatet og isolerte seg i keiserpalasset uten å vie styringsgjerningen så mye tid.

Marcus Aurelius døde ved fronten i nord, i Vindobona (Wien) i 161 evt. Det er ingen grunn til å tro at sønnen var involvert i dødsfallet, selv om seinere rykter nevner det. Marcus var syk etter mange år med strid i værharde områder ved grensa i nord, kanskje var han også rammet av pesten. En av antikkens fremste vitenskapsmenn, Galenos, var Marcus Aurelius' livlege. Noen har spekulert i at han skulle ha foreskrevet medikamenter (opium) som kunne ha gjort keiseren avhengig og mer skranten enn nødvendig. Marcus Aurelius ble uansett tradisjonen tro guddommeliggjort etter sin død.

Filosofen

Tilnavnet «Filosofen» fikk Marcus Aurelius fordi han dyrket filosofiske interesser og sluttet seg til det stoiske livssynet. Deler av brevvekslingen mellom Marcus og hans lærer i retorikk, Marcus Cornelius Fronto, er bevart. Det er imidlertid en samling av hans små skrifter, Til meg selv (gjerne kalt Selvbetraktninger), som han er spesielt kjent for. Dette verket består av korte notiser nedtegnet gjennom et langt og aktivt liv, og ble antagelig utgitt etter hans død. Det gir innblikk i stoisk livsholdning og i de konfliktene en statsmann og feltherre måtte havne i. Og selv om han her oppfordrer til å søke tilflukt i filosofien, er det stoiske idealet ikke å trekke seg unna; det dreier seg om å gjøre sine plikter og utnytte sitt potensial og gjøre nytte for seg. Det er ikke ut over dette mulig å spore noen spesiell stoisk-filosofisk styringstanke hos Marcus Aurelius. Mange av de mest ihuga stoikerne i romersk keisertid var også republikanere og dyrket statsidealene til Cato og Cicero, men filosofkeiseren var ikke opptatt av reformer eller å forandre keisermakten.

I kunsten

Marcus-søylen
Marcus Aurelius-søylen
Av .
Lisens: CC BY 3.0

En samtidig rytterstatue i bronse av Marcus Aurelius ble reddet for ettertiden fordi man trodde den forestilte den kristne keiser Konstantin. Statuen ble i renessansen flyttet fra Lateranet til Piazza del Campidoglio på Kapitol, der den stod inntil den i 1981 måtte fjernes på grunn av forurensningene. Den står nå inne i Kapitolmuseet, og en kopi erstatter originalen ute på plassen.

Den relieff-prydede Marcus-søylen som ble satt opp til minne om ham, står fremdeles på Piazza Colonna.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Antikke kilder

  • Aurelius, Marcus. Til meg selv (Finnes på norsk ved Rebekka H. Bang i 1957).
  • Fronto, Cornelius. Brev
  • Vita Marci Aurelii i Historia Augusta (Finnes på dansk som Romerske kejsere ved Torben Damsholt, 2011)
  • Dio, Cassius. Romersk historie, bok 71 og 72.

Moderne litteratur

  • Grant, Michael (1994). The Antonines: The Roman Empire in Transition
  • Birley, Anthony Richard (1987). Marcus Aurelius: A Biography (revidert utgave)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg