Marcelino Menéndez y Pelayo

Faktaboks

Marcelino Menéndez y Pelayo
uttale:
menˈendeþ i pelˈajå
født:
1856
død:
1912
Av .

Marcelino Menéndez y Pelayo var en spansk kritiker og litteraturhistoriker. Han hadde en rekke viktige posisjoner i løpet av sin karriere, blant annet som politiker, professor ved universitetet i Madrid og direktør for Det spanske nasjonalbiblioteket. Han regnes for å være 1800-tallets største spanske litteraturforsker, og har øvd stor innflytelse på spansk litteraturkritikk.

Bakgrunn

Menéndez y Pelayo ble født i Santander i 1856 med en far som var ordfører i byen i tillegg til å være professor i matematikk. Hans bror, forfatteren Enrique Menéndez y Pelayo, skriver sine memoarer at Marcelino hadde fotografisk hukommelse – og at han allerede som tolvåring steppet inn som foreleser i matematikk for sin far. Han viet hele sitt liv til spansk og hispanisk litteratur og filosofi, samtidig som han også var senator i den spanske nasjonalforsamlingen i lange perioder.

Hans samlede skrifter omfatter 65 bind, og er utgitt av den spanske staten i tidsrommet 1940–1945. Blant hans viktigste verker er Historia de las ideas estéticas en España (Historien om estetiske idéer i Spania), utgitt 1883–1891 og Estudios de crítica literaria (Studier om litteraturkritikk), utgitt i fem bind 1884–1908,

Menéndez y Pelayo ble medlem av i Real Academia Española i 1880, og i 1905 ble han nominert til Nobelprisen i litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg