Marcelijus Martinaitis

Martinaitis' poesi er preget av en blanding av modernisme og folkelighet, og han skildrer mennesker i krysningspunktet mellom natur og sivilisasjon, hverdag og verdensbegivenheter. Språket hans er hentet fra folkeeventyr og folkeviser, og diktene bringer leseren inn i et univers preget av mytologisk hukommelse, visjoner og poetisk intuisjon.

I Kukučio baladės (1977; norsk gjendiktning Kokotis' ballader og andre dikt, 1987) opplever hovedpersonen Kokotis konflikter og de mest burleske paradokser når han føres ut av den universelle mytologiske sfære og plasseres i nåtiden. Andre sentrale diktsamlinger er Kransen (1981) og Erindringer (1986).

Gjendiktninger til norsk finnes også i Åkrene taler (1984) og Poesi fra Litauen (1989). Martinaitis har også utgitt flere essaysamlinger.

• Litauens litteratur

• Martinaitis i Visuotinė lietuvių enciklopedija (litauisk)
• Martinaitis i Lithuanian Culture Institute (engelsk)
• Kokotis' ballader og andre dikt i Nasjonalbiblioteket
• Åkrene taler i Nasjonalbiblioteket
• Poesi fra Litauen i Nasjonalbiblioteket