Marcel Pagnol

Faktaboks

Marcel Pagnol
Uttale
panjˈål
Født
28. februar 1895
Død
18. april 1974
Foto fra 1948.
Av .

Marcel Pagnol var en fransk forfatter og filmskaper. Han var medlem av Det franske akademi fra 1946. Han gjorde verdenssuksess med komedien Topaze (1928), om pengenes fordervende makt. Meget populære ble også de sentimentalt-humoristiske skuespillene fra Marseilles havnekvarter, Marius (1929), Fanny (1931) og César (1937).

Som prosaforfatter er Pagnol best i sine barndomserindringer, som La Gloire de mon père (1957, norsk oversettelse Fars store dag, 1961), Le Château de ma mère (1957, norsk oversettelse Min mors slott, 1962) og Le Temps des secrets (1960, norsk oversettelse Den første kjærlighet, 1963). Dessuten er han kjent for romanen Jean de Florette (2 bind, 1963–1964, norsk oversettelse Kilden i Provence, 1964, og Manon og kilden, 1965).

Pagnol var også en sentral og populær filmskaper i 1930-årene, og flere av hans romaner er blitt filmatisert av ham selv og andre. Etter debuten som filmregissør i 1933 gjorde han seg særlig bemerket med Angèle (1934), som ble et eksempel til etterfølgelse for de italienske neorealistene, og med den første filmatiseringen av Topaze (1936). Etter andre verdenskrig laget han en ny versjon av Topaze (1951), og filmatiserte – med mindre hell – Manon des sources (1952). Claude Berris Jean de Florette (Kilden i Provence, 1986) og Manon des sources (Manon og kilden, 1987) ble store kinosuksesser.

I Pagnols diktning skifter stemningen raskt fra idyll til satire eller melodrama; hans verk preges også av provençalsk lokalkoloritt. Han utgav også oversettelser av William Shakespeare og Vergil.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg