María Luisa Bombal

Bombal kom fra en velstående familie bosatt i kystbyen Viña del Mar i Chile. Hun tilbrakte flere år av barndommen og oppveksten i Paris, og vendte først tilbake til Sør-Amerika 21 år gammel. Etter to år i Chile, flyttet hun i 1933 til Buenos Aires og ble en del av kretsen rundt litteraturtidsskriftet Sur (Sør) og forlagshuset med samme navn. I 1935, bare 25 år gammel, ga hun ut sin første og mest innflytelsesrike roman, La última niebla (Den siste tåken). Fra 1940 til 1970 bodde Bombal i USA. Da hun ble enke flyttet hun igjen tilbake til Chile, hvor hun tilbrakte sine ti siste år.

Årene i Paris fikk stor betydning for Bombals særegne estetikk. På 1920-tallet var Paris en kunstmetropol der modernismen sto i full blomst, og som student ved Sorbonne kom Bombal i kontakt med et internasjonalt og svært aktivt kunstmiljø. Innflytelsen fra både impresjonisme, symbolisme og surrealisme kommer tydelig frem i hennes verk. Fremfor alt skrev hun innenfor en bølge av psykologisk eller innadvendt litteratur, i likhet med andre store forfattere fra denne epoken – som for eksempel Knut Hamsun, Virginia Woolf, Marcel Proust og James Joyce. Bombals fortellinger kretser gjerne omkring lengsler, begjær, døden og det underbevisste, og karakterene hennes føler seg nesten alltid isolerte og fremmedgjorte fra samfunnet og andre mennesker.

Et mye brukt motiv hos Bombal er kvinnen fastlåst i en sosial rolle hun drømmer om å frigjøre seg fra. Hennes mest kjente og innflytelsesrike roman er La última niebla (1935), oversatt til norsk av Kari Risvik i 1984 som Den siste tåken. Her er den navnløse hovedpersonen fanget i et kjærlighetsløst ekteskap, men fantaserer gjennom mange år om en elsker det er uklart om virkelig finnes. Romanen er gjennomsyret av en drømmeaktig atmosfære – iblant vet verken leseren eller hovedpersonen selv med sikkerhet hvilke hendelser som virkelig har inntruffet. I La amortajada fra 1938 fortelles historien av en kvinne som nylig har dødd. Under sitt eget likskue reflekterer hun over livet sitt etter hvert som venner og slektninger kommer for å ta et siste farvel. Boken ble i 2014 oversatt til norsk av Kristin Holteng med tittelen Den liksvøpte kvinnen.

Til tross for det lille omfanget på Bombals forfatterskap, fikk hun stor betydning både i og utenfor Sør-Amerika. Hennes modernistiske estetikk brøt med den, i hovedsak Chile-fokuserte, litterære realismen som rådde grunnen i hennes hjemland da hun begynte som forfatter. I forordet til Den siste tåken skriver Jorge Luis Borges blant annet at romanen ”gudskjelov” er fri for enhver regionalisme. Bombal ble en viktig stemme innenfor den søramerikanske avantgarden på 1930- og 40-tallet, og er en av de tidligste søramerikanske forfatterne som har oppnådd en internasjonal leserskare.

• Chile
• Chiles litteratur

• La última niebla. Buenos Aires, 1935. Norsk utgave: Den siste tåken, 1984. Oversatt av Kari Risvik. Roman.
• La amortajada. Buenos Aires, 1938. Norsk utgave: Den liksvøpte kvinnen. Oversatt av Kristin Holteng. Bokvennen, 2014.
• ”Las islas nuevas”. Sur 53, 1939. Novelle
• ”El árbol”. Sur 60, 1939. Novelle
• ”La historia de María Griselda”. Norte. Revista Hispano-Americana 10, 1946. Novelle
• House of mist. New York, 1947. Engelskspråklig alternativ versjon av La última niebla

• Adam, Michael Ian. 1975. Three authors of alienation: Bombal, Onetti, Carpentier. Austin, Texas
• Agosin, Marjorie. 1990. ”María Luisa Bombal. Biography of a story-telling woman”. Knives and Angels. Women Writers in Latin America. Red. Susan Bassnett. London
• Byrkjeland, Bo. 2013. ”The Reinvention of the Original. The Self-Translations of María Luisa Bombal and Rosario Ferré”. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen
• Campbell, Margaret. 1961. ”The Vaporous World of María Luisa Bombal”. Hispania 44:3
• Levine, Linda Gould. 1974. ”María Luisa Bombal from a Feminist Perspective”. Revista Interamericana 4:2