Mannsbunad fra Sørfjorden, Eidfjord og Ullensvang.

Vesten er i rødt klede, kantet med grønt. Trøya kan være kantet enten med rødt eller grønt. Denne utgaven har nedbrettede slag.

Mannsbunad fra Sørfjorden, Eidfjord og Ullensvang.
Av /Norsk bunadleksikon.
Aga-varianten

En variant av bunaden er laget med utgangspunkt i ei brudgomsdrakt fra Aga. Den har rød trøye og enten grønn eller rød vest. Trøya viser preg av rokokko gjennom de store lommeklaffene.

Aga-varianten
Av /Norsk bunadleksikon.

Mannsbunadene fra Hardanger har draktskikken fra midt på 1800-tallet som forbilde. I motsetning til kvinneklærne har de tradisjonelle mannsklærne i Hardanger vært ute av bruk. Men en del kildemateriale er bevart, som viser at det fantes ulike variasjoner i området. Noe varierer fra sted til sted, mens andre variasjoner har mer med ulike tidsperioder å gjøre. Det er flere typer mannsbunad i bruk i Hardanger i dag, og de fleste av dem har små variasjoner.

Faktaboks

En del av variasjonene som kommer til syne i bunadene i dag, er resultatet av at det har vært mange skreddere som har produsert dem opp gjennom tida. De som satte i gang å produsere bunadene, lagde seg sine egne små variasjoner, og dette har ført til at det i dag er flere bunadvarianter enn det er tradisjonelle draktområder. Bunadene har gamle klesplagg som forbilder, men bare noen få av dem er direkte kopiert etter disse.

Det er draktskikken midt på 1800-tallet som er forbildet for bunadene fra Hardanger. På den tida var trøye og vest preget av både rokokko og empiremote. Knapphull og stikninger i kontrastfarge, samt snittet i trøyene, har preg fra rokokko, mens kragenevest og trøye har blitt påvirket av den yngre empiremoten. Samtidig er bunadene preget av moderne skreddersøm og konfeksjonssøm, og det varierer hvor nær opp til folkedrakthistoria de ulike produsentene legger seg.

Mannsbunad fra Sørfjorden, Eidfjord og Ullensvang

Mannsbunad fra Sørfjorden, Eidfjord og Ullensvang. Alle tre har trøyer som er kantet med grønt. Buksene varierer mellom knebukser og langbukser.

Mannsbunad fra Sørfjorden, Eidfjord og Ullensvang
Av /Norsk bunadleksikon.

Sørfjorden, Eidfjord og ­Ullensvang

Trøye

Mannsbunad fra Sørfjorden, Eidfjord og Ullensvang

Denne trøya har røde kanter men ikke nedbrettede slag.

Mannsbunad fra Sørfjorden, Eidfjord og Ullensvang
Av /Norsk bunadleksikon.
Trøya fra Aga sett bakfra
/Norsk bunadleksikon.

Historisk var det i bruk en vampe som ytterste trøyeplagg i Hardanger. Den var i svart, hvitt eller ulike grånyanser. Mørkeblå vamper ­fantes også. Vampen var sidere og videre enn trøya, og hadde isydde kiler i ryggen. Den er ikke tatt opp igjen til bunadene. Det finnes imidlertid ulike ­varianter av trøya som opprinnelig ble brukt under vampen.

Trøya lages i dag i både rød og svart vadmel. I ­tillegg lages det svarte trøyer i smokingstoff. Denne varianten blir kantet med rødt klede, og har enkel prydsøm innenfor kanten. Den er dobbeltspent med åtte par knapper og knapphull, men kneppes ikke. Knapphullene er sydd med grønn silke. Trøya har ståkrage og snittet i halsen minner om sned, som på livet til kvinnebunaden. På noen varianter av hardangerbunaden blir disse brettet ut slik at de ligger som jakkeslag.

Den røde trøya har utgangspunkt i ei brudgoms­trøye fra Aga. Den kantes med grønt ullstoff, og er akkurat som den svarte dobbeltspent uten å skulle kneppes. Knapphullene på den røde er sydd med grønn og gul tråd. På framstykkene har trøya lommer med klaff, og klaffen har tre pynteknapper.

Vest

Det er i bruk både røde, grønne, blå og svarte vester. Det vanligste er nok en rød vest til den svarte trøya. Den er gjerne i klede med grønne kanter i samme materiale. Vesten har ståkrage, og sneda kan enten være brettet ut som slag eller ikke. Vesten er dobbeltspent med 10 små knapper i messing eller sølv, og knapphullene er sydd med kontrastfarge. På framstykkene er det lommer med utenpåliggende klaffer. Klaffene er kantet med stoff i kontrastfarge og gjerne med ei rad stilkesting innenfor i en annen kontrastfarge.

Bukse

Det brukes både langbukse og knebukse til bunaden. Buksa er i samme stoff som trøya hvis denne er svart, ellers i svart vadmel. Knebuksa har knapper i sølv eller messing til lukking ved kneet, eller kombinasjon av knapper og spenne. Noen av buksene lages med gylf og noen med klaff som kneppes til linninga i livet.

Skjorte

Det brukes skjorte i både lin og bomull til bunaden. Den lukkes med dobbelt halsknapp og mansjettknapper.

Strømper og band

Strømpene til bunadene i Hardanger kan variere. Her er et par med mønsterstrikk i hvitt ullgarn.
/Norsk bunadleksikon.

Tradisjonelt holdt vadmelsstrømpene seg lenge i bruk i Hardanger, men de ble etter hvert avløst av strikkede strømper. Det er disse som er videreført til bunaden. Til bunaden fra Sørfjorden og Ullensvang blir det helst brukt hvite, mønsterstrikkede strømper.

Hodeplagg

Voksne karer brukte både filthatt og topplue til denne typen klær. Til dagens bunadbruk er det helst hatten som er videreført til voksne og topplua til barn.

Metall

Knappene og spennene på bunaden kan være i både messing og sølv. I halsen på skjorta brukes en dobbelt sølvknapp, og mansjettknappene er også gjerne i sølv.

Granvin

Mannsbunad fra Granvin, med bul.
/Norsk bunadleksikon.

Trøye

Til bunaden fra Granvin lages trøya i svart klede eller smokingstoff. Den har grønne kanter. Trøya er halvsid, har ståkrage og nedbrettede slag. Framstykkene er skrådd nederst, et trekk som viser påvirkning fra rokokko som stilperiode. Trøya er dobbeltspent med sølvknapper, og det er også sølvknapper på lommeklaffene og ved ermesplittene. Knapphullene syes med kontrastfargene rødt og grønt, men trøya kneppes ikke.

Det er også noen som har jobbet med å kopiere ei gammel trøye fra Velken i Granvin. Den er i hovedtrekk lik den andre, men stoffet er svart vadmel, og snittet i halsen er slik at det ligner sneda på livet til kvinnebunaden. Dessuten er det tettere knepping, og sømmåten i det gamle plagget er forsøkt overført til bunadtrøya.

Vest

Til bunaden er det i bruk flere typer vester. Den eldste varianten er den såkalte bulen. Dette er et plagg i primærsnitt, med firskåren hals som er kantet med kontrastfarge. Plagget trekkes over hodet, og det brukes et kraftig lærbelte rundt livet. Bulen lages nå helst i rødt ullstoff med grønne ­kanter.

Det er også i bruk en annen vest, som har mer ­felles med de andre bunadvestene i Hardanger. Den er i rødt ullstoff kantet med grønt, og er dobbelt­spent med ni par knapper og knapphull. Rygg og fôr er i hvitt lerret, og ryggvidda reguleres med spenne.

I tillegg har det også vært brukt en vest i området som bygger på tradisjonen med å bære flere vester utenpå hverandre. Både på Voss og i Nord-Hordaland har dette blitt gjenskapt i bunaden som en rød vest med grønn innfelling. Den egentlige vesten har sju par pynteknapper og knapphull, mens lukkinga skjer på den grønne innfellinga, med tilsvarende sju knappepar.

Bukse

Til denne bunaden brukes knebukse i svart, med knapper som lukking ved knesplitten.

Belte

Når en bruker bul til bunaden, bruker en også et bredt lærbelte med nagler. Det har ei stor messingspenne til lukking midt foran.

Skjorte

Det brukes skjorte i hvit bomull til bunaden. Den har tettsøm på halskrage og håndlinninger.

Strømper og band

Hvite strømper med mønsterstrikk er i bruk til bunaden. De holdes oppe av mangefargede strømpeband.

Metall

Knappene på bunaden er i sølv. Nagler og spenne på beltet er i messing. En skjortering eller halsknapp i sølv holder skjorta sammen i halsen, og mansjettknappene er også gjerne i sølv.

Kvam, Jondal og Tørvikbygd

Mannsbunad fra Jondal og Tørvik- bygd, med rød vest.
/Norsk bunadleksikon.

Mannsbunaden fra Kvam ble tatt i bruk på 1920/30-tallet, og har store fellestrekk med de fleste andre bunadene i Hardanger. Det som skiller er at det til denne bunaden oftere blir brukt grønn vest, og at de bruker strømper i to farger. En variant av bunaden regnes for å være fra Jondal og Tørvikbygd. Denne bunaden har mye felles med bunaden fra Kvam, og det er helst fargene som skiller dem. Husfliden forhandler denne bunaden som Hardangerbunad.

Trøye

Bunaden har trøye i svart vadmel eller et lettere ullstoff. Den rekker til godt nedpå hoftene og er rett avskåret i nederkanten. Trøya er kantet med grønt vadmel, og innenfor kantene er det brodert med gul tråd. Den har ståkrage og nedbrettede slag. Trøya er dobbeltspent med åtte knappepar i sølv, og knapphullene er sydd med grønt.

Vest

Mannsbunad fra Kvam, med grønn vest og tofargete strømper.
/Norsk bunadleksikon.

Grønn eller rød vadmel blir brukt til vesten fra Kvam, og den er kantet med rødt stoff. Innenfor kantene er det brodert med rødt og gult garn. Vesten har ståkrage og nedbrettede slag akkurat som trøya. Den er dobbeltspent med seks par knapper, og lommeklaffene har også tre knapper hver. Ryggen er i ubleiket lerret.

Til bunaden fra Jondal og Tørvikbygd lages vesten i rød vadmel. Den er kantet med grønt og har gult broderi innenfor kantene.

Detalj av vesten i Jondal og Tørvikbygd, med brodert lommeklaff.
/Norsk bunadleksikon.

Bukse

Det brukes knebukser til denne bunaden. De lages i samme materiale som trøya, og reguleres i livet med spenne bak. Ved knesplitten er det knapper som på trøye og vest, og linning som lukkes med spenne. Knelinninga og stoffet som henger ned fra knelinninga har samme dekorsøm som trøya. Det lokale navnet på denne biten som henger ned, er brokøyra.

Skjorte

Skjorta lages i hvit bomull. Den har broderikrage, bringelist og håndlinninger, som lages i lin. Teknikken er tettsøm. Skjorta har ståkrage.

Til bunaden fra Jondal og Tørvikbygd brukes både utskurdsøm og tettsøm i broderiet, og det utføres både i lin og bomull.

Strømper og band

Det brukes både ensfargede og tofargede strikkestrømper til bunaden
/Norsk bunadleksikon.

Strømpene strikkes i svart/ hvitt ullgarn med rosemønster i Kvam, og blir derfor kalt rosesokkar. Til bunaden fra Jondal og Tørvikbygd brukes også hvite strømper med flettemønster. Strømpene holdes oppe av strømpeband i mange farger.

Hodeplagg

Det er ikke lansert noe eget hode­plagg til denne bunaden, men filthatt eller strikkelue som til de andre bunadene fra Hardanger, passer like godt til denne.

Metall

Mannsbunad fra Jondal og Tørvikbygd

Sølvbeslått kniv og lommeklokke i sølv er tilbehør mange skaffer seg til bunaden.

Mannsbunad fra Jondal og Tørvikbygd
Av /Norsk bunadleksikon.

På denne bunaden er alle knappene i sølv, og det er også spennene på knebuksa. I tillegg lukkes skjorta med ei lita sølje eller en knapp i halsen, og mansjettknappene er også gjerne i sølv.

Ulvik

Trøye

I Ulvik har de lagd en variant av trøye som ikke har splitt i ryggen. Trøya lages i svart vadmel eller tynnere ullstoff. Den er dobbeltspent med seks–sju par knapper, men uten knapphull. Trøya lages i svart ullstoff med grønne kanter rundt hele trøya. Ermene og lommeklaffene er også kantet med grønt. Den har to lommer med utenpå­liggende klaffer med tre knapper på hver.

Vest

Bunaden har rød vest i vadmel, klede eller tynnere ullstoff. Den er kantet med grønt ullstoff, og innafor kantene er det brodert med gult garn. Vesten har ståkrage og nedbrettede slag. Den er dobbeltspent med sju par knapper, og lommeklaffene har også tre sølvknapper. Ryggen er i ubleiket lerret, og den reguleres med spensel.

Bukse

Det brukes knebukse med gylf og linning til bunaden. Den lages i samme stoff som trøya. Ved knesplitten kneppes buksa med tre små sølvknapper. Buksa er utstyrt med stikklommer i sidene foran og to baklommer.

Skjorte

Det er ikke lagd noen særskilt skjorte til denne bunaden.

Strømper og band

Det brukes hvite ullstrømper med mønsterstrikk og strømpeband i flere farger.

Hodeplagg

Det er ikke noe særskilt hodeplagg til denne bunaden, men de samme variantene som til de andre bunadene fra Hardanger kan brukes.

Metall

Knappene kan være i sølv eller tinn. I ­tillegg brukes det en halsknapp og mansjettknapper i sølv i skjorta.

Hardanger

Heimen i Oslo fører en mannsbunad fra Hardanger som har opprinnelse i Indre Hardanger. Bunaden lages i litt ulike varianter.

Trøye

Bunaden har trøye i svart ullstoff. Fasong, lengde og kantinger kan variere noe fra trøye til trøye. En variant har røde kanter, gule stikninger innenfor kantene, ståkrage med røde kanter og gule og røde broderier, nedbrettede slag som er i grønt ullstoff, og knapphull i grønt og gult. Trøya er dobbeltspent, men lukkes ikke.

Vest

Bunadvesten er i rødt ullstoff med svarte fløyels­kanter. Den har ståkrage, og de nedbrettede slagene er grønne som på trøya. Framstykkene og kragen har dekorsøm i gult og grønt. Vesten har også to lommer som er kantet med fløyel og en gul stikning. Den er dobbeltspent med åtte par knapper.

Bukse

Det lages både korte og lange bukser til bunaden, i samme materiale som trøya. Både de korte og lange er klaffebukser. Knebuksene kneppes ved knesplitten, og linninga festes med spenne.

Skjorte

Det er ikke lansert noen egen skjorte til bunaden.

Strømper og band

Det brukes hvite strømper i mønsterstrikk og mangefargede strømpeband til bunaden.

Hodeplagg

Svart filthatt.

Metall

Knappene kan være i sølv eller tinn, og i tillegg brukes det en halsknapp og mansjettknapper i sølv i skjorta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg