Mannsbunad fra Voss

Mannsbunad fra Voss
.

Artikkelstart

Det er flere mannsbunader fra Voss, som i ulik grad bygger på det gamle draktmaterialet. Den som har vært i bruk lengst på 1900-tallet, går tilbake på klærne som var i bruk i en overgangsperiode i andre halvdel av 1800-tallet, før bymoten ble tatt i bruk. En har latt seg inspirere av de såkalte rundtrøyeklærne som var vanlige over store deler av landet på den tida, og satt dem sammen til en nokså fritt komponert bunad.

Mens kvinnedrakta på Voss har vært i ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad, har mannsklærne vært lagt bort en periode før de ble tatt opp igjen som bunad. Vi kjenner også til at folkedrakttradisjonene for menn på Voss har gått igjennom flere motepåvirkede perioder enn kvinneklærne har gjort.

Det er i nyere tid også rekonstruert en mannsbunad på grunnlag av et eldre draktmateriale.

Det lages bunader fra Voss til både barn og voksne, og den eneste forskjellen er at småguttene sjelden har trøye til bunaden, og at de bruker rød strikkelue i stedet for svart hatt.

Draktdeler

Trøye

Trøya lages i svart klede, har ståkrage og nedbrettede slag. Den er dobbeltspent med sju-åtte knapper, men kneppes ikke. Åpningen foran følger kanten på den røde vesten slik at denne er synlig under. Trøya er fôret. Den er relativt kort, men rekker godt nedenfor livet.

Vest

Det er to ulike vester i bruk til bunaden. Den ene er av rødt klede og har et stykke grønt klede innfelt midt foran. Innfellinga skal se ut som om det er to vester utenpå hverandre, slik det var vanlig å bruke på Voss en periode på 1800-tallet. Det var en periode noen som lagde seg grønne vester med gule stikninger på framstykkene, men disse er nå ute av produksjon.

Vesten kneppes igjen med to knapperader på det grønne partiet, og det er også to knapperader på den røde delen. Det er sju knappepar på det røde og seks på det grønne. Vesten har to lommer på framstykkene og ståkrage. Kragen, framkantene på det røde og lommene er kantet med grønt. Det grønne midtpartiet er kantet med rødt. Rygg og fôr er i ubleiket lerret, og det er spensel i ryggen som kan regulere vidda.

Den andre vesten er i rødt eller grønt klede, og lukkes med ei knapperad. På hver side av denne er det markering med grønne eller røde kanter samt ei knapperad til pynt. Også denne vesten har ståkrage.

Småguttene har ensfarget rød vest med smale grønne kanter. Knapphullene er også sydd med grønn tråd, og vesten har en liten ståkrage. Rygg og fôr er i ubleiket lerret, og vesten reguleres med spenne i ryggen.

Bukse

Det brukes både kort og lang bukse til bunaden. Bakgrunnen for dette er at det ble brukt knebukse og lange bukser parallelt i en periode på 1800-tallet, samtidig som knebuksene var den typen som vanligvis ble tatt opp igjen til de tidligste bunadene. Ingen av buksene er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg.

Materialet i buksene er svart klede som i trøya. Mest vanlig er knebukse med gylf, men det blir også brukt bukser med brei klaff som kneppes til ei linning i livet. Knebuksa har i tillegg knapperad og spenne til lukking ved hver knesplitt.

Skjorte

Det brukes både linskjorte og bomullsskjorte til bunaden. De har som regel broderi på både halskrage og håndlinninger samt langs bringesplitten. Teknikken det er utført i, er ofte tettsaum – hvitt på hvitt. Skjorta til småguttene er som de voksnes, men som oftest ikke brodert. Den er imidlertid ofte pyntet med en nuperellekant langs halskragen.

Strømper og band

Det brukes hvite strikkestrømper til bunaden. De er gjerne mønsterstrikket – såkalte krotasokkar. Mønstrene varierer. Strømpeband blir flettet av ullgarn i ulike farger, gjerne rødt og grønt. Lokalt kalles teknikken å flamme, og banda blir da kalt flammaband.

Hodeplagg

Voksne karer bruker svart filthatt, mens småguttene bruker rød strikkelue. Strikkelua kalles lokalt strytehue.

Metall

Ofte er alle knappene i trøye, vest og bukse i sølv, men de kan også være i andre metaller. I tillegg brukes det vanligvis dobbel halsknapp i skjortekragen, såkalte hengsleknappar, og mansjettknapper i håndlinninger. Det er også vanlig å ha klokkekjede og slirekniv til bunaden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg