Mannsbunad fra Vestfold med rød trøye
/Norsk bunadleksikon.
Trolldalstrøya
/Norsk Folkemuseum.

Mannsbunaden fra Vestfold med rød trøye har vært igjennom flere revisjoner og forandringer fra den første bunaden ble lagd og fram til i dag. Hele tida har utgangspunktet vært ei rød trøye fra Trolldalen i Andebu, som ble gitt til Norsk Folkemuseum i 1929. Trøya er kjent under navnet Trolldalstrøya. På det viset fins det bunader i bruk som spenner fra nøyaktige kopier av gamle plagg til delvis komposisjoner ut fra et mangelfullt kildemateriale.

Faktaboks

Bunaden ble tatt i bruk av folkedanserne i distriktet fra 1930-tallet. Opp gjennom åra har det blitt lagd bunader med både røde og svarte jakker. Vest og bukse har også variert noe gjennom tida, og i 1976 ble det foretatt en revisjon av bunaden.

Vestfold Husflidslag jobbet videre med bunaden, og etter nok et revisjonsarbeid ble den satt i ny produksjon i 1985. Nå var alle plagg nøyaktig kopiert, både i snitt, materiale og sømteknikk, og bunaden fikk god uttalelse fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt. I 1985 var følgende plagg kopiert og vurdert av instituttet: trøye, vest, bukse, skjorte, strømper og strømpeband.

Den tidlige utgaven kalles gjerne Borrebunaden fordi det var Borre leikarring som var de første brukerne. Bunaden har svart trøye og bukse (knebukse eller langbukse), og rød eller grønn ullvest. De samme forhandler denne bunaden som den rekonstruerte.

Solhjell konfeksjonsfabrikk produserer en bunad de kaller Mannsbunad fra Vestfold, som til forveksling ligner Husflidens modell. Den konfeksjonssydde bunaden har imidlertid ikke tilsvarende kvalitet som Husfliden sin, når utgangspunktet er at bunaden skal være kopi av de gamle draktplaggene i både materialer og utførelse.

Draktdeler

Trøye

Bunadtrøya som Husfliden fører i dag, er en nøyaktig kopi av trøya fra Trolldalen. Ragnar Nordby overleverte trøya i 1929 til Norsk Folkemuseum. Den er i rødt vadmel, med ståkrage og nedbrettede slag. Foran er kantene skåret på skrå. Trøya er dobbeltspent med åtte par metallknapper, men kneppes ikke. Nederst på de figursydde ermene er det også tre metallknapper. Foran er det en lomme på hver side.

Vest

Bunadvesten lages i gul silkedamask, med rygg i halvlin. Vesten er kopiert etter en brudgomsvest fra 1832, som tilhørte Ole Nilson Odberg fra Hvarnes. Han var 60 år, og bruden hadde kjole i samme stoff som vesten. Vesten befinner seg ved Vestfold Fylkesmuseum. Den har oppstående krage og nedbrettede slag, og er dobbeltspent med seks par knapper. Knappene i den gamle vesten er i messing, i bunadvesten er de enten i messing eller sølv. Til barn opp til 12 år lages også vesten i rødt ullstoff, men det lages ikke trøye i barnestørrelse.

Bukse

Buksa er kopiert etter ei skinnbukse fra Kodal. Denne buksa er nå på Vestfold Fylkesmuseum. Bunadbuksa lages i elgskinn, og har messingknapper som også er kopiert etter knappene i den gamle buksa. Buksa lages også i svart klede. De bunadene som ble lagd før 1985, hadde både lange og korte bukser i svart ullstoff, uten at de var direkte kopier av gamle plagg.

Skjorte

Bunadskjorta er kopiert etter ei brudgomsskjorte, som enkemann Ole Namløs (1801–1896) fra Sandar fikk sydd seg til sitt andre bryllup. Initialene til eieren ble brodert under halssplitten, med blå korssting. Dette er også videreført i bunadskjorta. Skjorta har tagger på ermelinningene, og dobbelt knapphull på halskragen. Ermelinningene har knapphull og lerretsknapper.

Strømper og strømpeband

Det er lansert hvite strømper strikket i lammeullgarn til bunaden, strikket i rett og vrang strikk. Strømpebanda er kopiert etter et par fingerflettede strømpeband i rødt og svart ullgarn, fra garden Haugberg i Andebu.

Hodeplagg og halstørkle

Det er lansert en høy svart, sylinderformet filthatt til bunaden. Slike hatter var vanlige over store deler av landet først på 1800-tallet. Som alternativ er det lansert ei rød, strikket topplue. Det brukes halstørkle av silke til bunaden, og dette har Husfliden bestemt at en skal knyte slik at halsknappen syns, og endene på tørkleet skal stikkes under vesten. Tradisjonelt fins det et utall varianter av hvordan en knyter halstørkleet.

Metall

Det er lansert en dobbel halsknapp til å bruke i skjorta, uten direkte historisk belegg. Det fins flere ulike sølvknapper fra de ulike sølvsmedene i Vestfold. Messingknappene som brukes til bunaden, er kopiert etter knappene som satt i den gamle skinnbuksa, og lages i ulike størrelser til vest, trøye og bukse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg