Mannsbunad fra Vestfold med blå trøye
.
Mannsbunad fra Vestfold med blå trøye

Den gamle originalvesten kommer fra Nøtterøy. Den er i brun silke med blått innvevd mønster.

Mannsbunad fra Vestfold med blå trøye
Av .

Mannsbunaden fra Vestfold med blå trøye er rekonstruert av Tunsberg Leikarring og bygger på draktskikken midt på 1800-tallet.

Faktaboks

Mange distrikt har bunader som representerer ulike historiske perioder. I Vestfold er det to mannsbunader som begge er grundig rekonstruert fra gammelt draktmateriale. Bunaden med rød trøye, som Husfliden fører, bygger på draktskikken tidlig på 1800-tallet. Den blå trøya bygger på draktskikken midt på 1800-tallet. På det viset kan bunadbrukene i Vestfold bestemme hvilken periode de ønsker å representere med bunadbruken sin.

Tunsberg Leikarring har arbeidet med blåtrøyebunaden gjennom lang tid. De første utkastene ble laget rundt 1970. Det ble lagd ulike modeller av denne opp gjennom åra, uten at de var direkte kopier av gamle plagg. De fleste bunadene hadde stutt mørkeblå trøye med messingknapper og brun fløyelskrage, en dobbeltspent mørkeblå vest og kort eller lang bukse.

Etter hvert ble det aktuelt å ta opp arbeidet som et grundigere rekonstruksjonsprosjekt. Delvis gikk dette arbeidet parallelt med husflidslaga sin revisjon av den andre mannsbunaden. Det har blitt sydd flere framlegg til modellbunad som har blitt vurdert av Norsk institutt for bunad og folkedrakt, og i 1986 fikk bunaden positiv vurdering. Plaggene som ble lagt fram da, var: trøye, vest, bukse, bukseseler og skjorte. Instituttet konkluderte slik: «Den framlagde bunaden er i alle delar ein god kopi av dei draktplagga som ligg til grunn for rekonstruksjon.»

I mange distrikt var ikke klesskikken spesielt lokalt preget midt på 1800-tallet. En snakker gjerne om at det vises en litt forsinket mote i klærne i sentrale strøk på den tida. Slik er det også med Vestfold, og denne mannsbunaden har derfor preg av både biedermeier og nyrokokko. Samtidig har særlig trøya enkelte alderdommelige trekk, med de smale, fasongsydde ermene. En har ikke funnet veldig mange gamle draktplagg i fylket, trøya er den eneste i sitt slag, mens det fins flere vester bevart.

Draktdeler

Trøye

Den gamle trøya som er kopiert til bunaden, er fra garden Døvle i Arnadal. Trøya er i dag i Tunsberg Leikarring sitt eie. Trøya er i mørkeblått vadmel med nedbrettet krage og slag. Kragen er i brun fløyel. Fram- og sidestykkene er vatterte, og trøya er fôret med lin. Trøya skal være brukt av Peder Døvle, som levde midt på 1800-tallet. Den er dobbeltspent med fire par messingknapper, og knappene er også kopiert fra den gamle trøya. Ermene er trange og fasongsydd, og avsluttes med mansjett og to knapper nederst.

Vest

Bunadvesten er kopiert etter en vest i brun silke med blått mønster. Originalen tilhørte Søren Johan Halvorsen på Nøtterøy (født 1832). Vesten har sjalskrage og er enkeltspent med fem trekte knapper. Ryggen på originalvesten er i mugg, og til bunadvestene brukes mercerisert bomull. Vester med sjalskrage var moderne midt på 1800-tallet, og skulle en være riktig bevisst, brukte en enkeltspent vest til dobbeltspent jakke og omvendt.

Bukse

En har ikke greid å spore opp gamle bukser fra rett tidsperiode i Vestfold. Inntil det eventuelt dukker opp ei aktuell bukse, har bunaden fått ei langbukse i svart vadmel, utformet etter mønster av hvordan langbuksene midt på 1800-tallet ble lagd i sentrale østlandsstrøk. Buksa lukkes med brei klaff foran, og kneppes med seks knapper. De bunadene som ble lagd av denne typen før 1986, hadde knebukse som alternativ.

Bukseseler

Midt på 1800-tallet hadde det som før ofte kalles strameibroderiet kommet til landet, og en broderte puter og stoltrekk så vel som bukseseler, belter og tøfler. Mange av mønstrene kom som ferdige pakker fra utlandet, med garn og tilbehør. Til denne bunaden er det kopiert to par bukseseler fra Døvle gard i Arnadal i Stokke. De er brodert med mangefarget rosemønster på svart eller burgunder bunn, på stramei.

Skjorte

Bunadskjorta er kopiert etter ei bomullsskjorte, og lages i tilsvarende stoff til bunaden. Originalen til skjorta tilhørte antakelig Morten Gustav Olsen fra Gauterød i Slagen. Den er i primærsnitt, med nedbrettet krage. Den lukkes med trådknapp i halsen og tilsvarende ved ermesplitten.

Strømper og strømpeband

Det brukes hvite strømper.

Hodeplagg og halstørkle

Det er lansert en svart filthatt av bowlertypen som hodeplagg til bunaden. Halstørkle i silke med flammegangsmønster brukes gjerne, og her er det flere ulike å velge mellom. Felles for tidsperioden var nok helst de mørke fargene, med svart som hovedfarge.

Metall

Skjorta holdes sammen med trådknapper i halsen og ermene. Ellers er knappene på trøya og buksa i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg