Mannsbunad fra Vest-Telemark med gråtrøye

Mannsbunad fra Vest-Telemark med gråtrøye
/Norsk bunadleksikon.
Styrkår Steffasson Hustveit i gråkufte
/Bunad- og folkedraktrådet.

Artikkelstart

Mannsbunad fra Vest-Telemark med gråtrøye er en bunad som bygger på draktskikken slik den var i Vest-Telemark tidlig på 1800-tallet, fram til rundtrøya avløste gråtrøya. Bunaden er en rekonstruksjon av den gamle draktskikken, der plagg for plagg er kopiert etter gamle forbilder, og der andre kilder som bildemateriale og skriftlige nedtegnelser er brukt i tillegg. Bunaden ble utarbeidet av bunadsnemnda i Vest-Telemark husflidslag, og arbeidet har foregått i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet, sjøl om bunaden ikke er lagt fram for rådet for endelig uttalelse.

Vi kjenner til tre perioder av tradisjonell draktskikk for menn i Vest-Telemark. Den eldste perioden har ei sid, hvit trøye og mørke fellebukser. Denne draktskikken er utgangspunktet for bunaden som Eldrid Robberstad skapte, uten at den er kopiert etter gamle plagg. Så er det gråtrøyeperioden, som var i første halvdel av 1800-tallet, og den yngste er rundtrøyeperioden, som varte fra 1850 og inn på 1900-tallet.

Gråtrøyebunaden er påvirket av empirestilen, i og med at livlinja på vest, trøye og bukse har flyttet seg oppover fra kroppens livlinje. Samtidig henger eldre trekk igjen, for eksempel ermebryningene på trøya. Denne klesskikken var i bruk såpass lenge at folk gikk over fra knebukser til langbukser. På Prahls litografi fra 1832 ser vi en mann med den korte gråtrøya og knebukser. Fotografier fra andre halvdel av 1800-tallet viser at noen karer holdt fast ved gråtrøya, men hadde byttet ut knebuksene med langbukser. Begge buksetypene er derfor kopiert til bunaden.

Vi ser at de to mennene representerer to ulike historiske perioder; han til venstre har en yngre draktskikk, slik den er gjenskapt i den rekonstruerte mannsbunaden. Han til høgre har en eldre draktskikk, som Eldrid Robberstad lot seg inspirere av da hun lagde sin mannsbunad fra Vest-Telemark. Kvinnene representerer tidsperioden som den rekonstruerte bunaden med bringeklut viser.

Vest-Telemark, 1828
Av .

Draktdeler

Trøye

Kufta har høg livlinje, og det karakteristiske sjutallssnittet i ryggen. Dette, sammen med ermebryningene, peker bakover til renessansens mote, mens den høge livlinja kom med empiren tidlig på 1800-tallet.

Mannsbunad fra Vest-Telemark med gråtrøye
Av /Norsk bunadleksikon.

Gråkufte er det lokale navnet på trøya, som ellers har fått navn etter fargen. Det er ei kort trøye i ufarget vadmel, med mørke kanter langs åpningen framme, på kragen, ermebryningene og nederst på ermene. I tillegg til de mørke kantene har den tittekanter av burgunder eller grønt stoff. Trøya er åpen foran og har ståkrage. Mens den relativt høye kragen og livlinja er et fenomen som kom med moten tidlig på 1800-tallet, peker ermebryningene og snittet i ryggen bakover i tid.

Vest

Som trøya er også vesten kort. Den lages i svart klede. De vestene en ser på gamle bilder, varierer mellom enkeltspente og dobbeltspente. Bunadsvesten lages som dobbeltspent. I tradisjonell bruk ble ikke alltid vesten kneppet, eller bare noen av knappene ble kneppet.

Vesten har annet stoff i rygg og fôr; dette kan variere. Den har ståkrage akkurat som trøya.

Bukse

De eldste knebuksene fra denne perioden er smale, og sidesømmene er trukket framover, slik at knappene ved knesplitten ligger foran kroppens naturlige side. Klaffen er smal, og både klaffen og sidesømmene er markert med tittekanter i kontrastfarge, gjerne rød. Klaffen kneppes til ei høy linning.

Etter hvert kom langbuksene i bruk, og på disse var klaffen ofte bredere. Det er kopiert både knebukser og langbukser til bunaden.

Skjorte

Det er tatt i bruk skjorter i både lin, halvlin og bomull til bunaden. I den første tida slike klær var i bruk, må en regne med at skjortene helst var i lin som en kunne framstille sjøl. Etter hvert kom bomull i bruk. Skjorta har høy krage som går over kragen på vesten og trøya.

Strømper og band

Til knebuksene brukes det hvite strikkede strømper og mangefargede strømpeband. Tradisjonelt hadde karene strikkestrømper under langbuksene også.

Hodeplagg og halstørkle

På samme måte som livlinja og kragen er med på å skape vertikale linjer i denne klesdrakta, er det også for hodeplagget. Det er en høy svart filhatt. Slike hatter blir gjerne kalt for sjupottshatter, fordi størrelsen tilsvarer et hulmål på sju potter.

I denne perioden var halstørkleet uunnværlig når man skulle pynte seg. Tørkleet knytes på ulike vis rundt skjortekragen.

Metall

Det brukes en halsknapp eller en skjortering i sølv, og mansjettknapper i sølv i skjorta. I tillegg kan alle knappene i vesten og buksa være i sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg