Vest-Telemarksbunad med steglatrøye

Steglatrøya fantes i flere områder av landet tidlig på 1800-tallet. med ulike lokale variasjoner. Også i Telemark ble det brukt sliketrøyer. Denne bunadtrøya har litt til felles med de gamle trøyene i farge og fasong, men er ikke direkte kopiert etter ei gammel trøye.

Bunadtrøya lages i ubleiket vadmel. Langs åpningen foran har trøya en grønn kant, og utenfor denne en rød kant. Krage og ermebryninger er også kantet med rødt. Trøya er hoftelang og innsvingt i ryggen.

Bunadvesten er lagd i potteblått toskaft ullstoff, med ståkrage og slag. Vesten er enkeltspent med åtte eller ni sølvknapper. Krage og slag har fôr av rødt ullstoff, fôret i framstykkene er av baskerlin, og ryggen er i lerret. Det er broderi på begge sider av åpningen foran og på slagene. Den særmerkede rosesømmen fra Vest-Telemark kjennetegnes i dag av små roser og akantusranker, med utstrakt bruk av rødfarger.

Buksa er i svart vadmel, og lages i to utgaver. Heimen i Oslo leverer knebukse med tittekanter av rødt ullstoff langs sidesømmene og på knelinninga. Buksa er ei klaffebukse med smal klaff, som kneppes til ei linning med sølvknapper. Det er også sølvknapper ved knesplitten og spenne på knelinninga.

Almankås i Bø leverer i tillegg bunaden med svart langbukse.

Det hører linskjorte til bunaden. Skjorta har ståkrage som er høyere enn kragen på vesten og trøya, og den er brodert både på halskrage og håndlinninger. Det kan være både hvitsømsbroderi og farget broderi. Hvitsømmen utføres i tellesøm eller enkel uttrekkssøm.

Det har vært ulike typer strømper i bruk til bunaden; både mønsterstrikkede i to farger, og hvite. I dag leveres bunaden med hvite ullstrømper. Hosebånd, som fins i mange ulike farger og mønstre, holder strømpene oppe.

Kollelua er kjent fra mange plasser i landet, og har også vært i bruk i Telemark. Til denne bunaden er det lagd ei kollelue i samme stoff som trøya, med røde tittekanter i sømmene.

I tillegg velger en del å bruke svart hatt til bunaden.

Alle knappene i vesten og buksa er i sølv, noe som er inspirert av gamle knapper fra Telemark. I skjorta brukes det en dobbelt halsknapp i sølv utformet som ei sølje, og under denne en hornring eller skjortering. I ermelinningene brukes mansjettknapper i sølv. Knappene i vesten er små kruseknapper i sølv, og det samme gjelder knappene ved knesplitten på buksa. Knappene på klaffen på buksa er flate sølvknapper.