Mannsbunad fra Vest-Telemark. Av . Begrenset gjenbruk

Mannsbunad fra Vest-Telemark-bunad

Mannsbunad fra Vest-Telemark
Av .

Vesten har broderi i tradisjonell stil fra Vest-Telemark.

Mannsbunad fra Vest-Telemark
Av .

Artikkelstart

Mannsbunad fra Vest-Telemark-bunad er en bunad knyttet til Vest-Telemark. Bunaden ble satt i produksjon i 1958. Den er ikke direkte kopiert etter gamle plagg, og må regnes som en nokså fri komposisjon.

«Kvittrøya kjem vel snaut uppatt; ho er lite praktisk, diverre,» skreiv Hulda Garborg i 1917. Men til tross for dette hjertesukket fra Hulda er bunader med hvite trøyer i bruk både i Øst- og Vest-Telemark. Denne varianten er skapt av Eldrid Robberstad, og det er tidsbildet fra andre halvdel av 1700-tallet og første del av 1800-tallet som har vært hennes inspirasjonskilde.

Det er den hvite steglatrøya – som ble avløst av ulike stuttrøyer på første del av 1800-tallet – som er utgangspunktet for bunaden. Det er blitt bevart broderte vester fra Vest-Telemark fra den tida. Det er nok imidlertid det særpregede broderiet med de stiliserte rosemønstrene fra Vest-Telemark som knytter denne bunaden til folkedrakttradisjonen. Eldrid Robberstad skapte bunaden i samarbeid med Heimen Husflid.

Draktdeler

Trøye

Steglatrøya fantes i flere områder av landet tidlig på 1800-tallet. med ulike lokale variasjoner. Også i Telemark ble det brukt sliketrøyer. Denne bunadtrøya har litt til felles med de gamle trøyene i farge og fasong, men er ikke direkte kopiert etter ei gammel trøye.

Bunadtrøya lages i ubleiket vadmel. Langs åpningen foran har trøya en grønn kant, og utenfor denne en rød kant. Krage og ermebryninger er også kantet med rødt. Trøya er hoftelang og innsvingt i ryggen.

Vest

Bunadvesten er lagd i potteblått toskaft ullstoff, med ståkrage og slag. Vesten er enkeltspent med åtte eller ni sølvknapper. Krage og slag har fôr av rødt ullstoff, fôret i framstykkene er av baskerlin, og ryggen er i lerret. Det er broderi på begge sider av åpningen foran og på slagene. Den særmerkede rosesømmen fra Vest-Telemark kjennetegnes i dag av små roser og akantusranker, med utstrakt bruk av rødfarger.

Bukse

Buksa er i svart vadmel, og lages i to utgaver. Heimen i Oslo leverer knebukse med tittekanter av rødt ullstoff langs sidesømmene og på knelinninga. Buksa er ei klaffebukse med smal klaff, som kneppes til ei linning med sølvknapper. Det er også sølvknapper ved knesplitten og spenne på knelinninga.

Almankås i Bø leverer i tillegg bunaden med svart langbukse.

Skjorte

Det hører linskjorte til bunaden. Skjorta har ståkrage som er høyere enn kragen på vesten og trøya, og den er brodert både på halskrage og håndlinninger. Det kan være både hvitsømsbroderi og farget broderi. Hvitsømmen utføres i tellesøm eller enkel uttrekkssøm.

Strømper og band

Det har vært ulike typer strømper i bruk til bunaden; både mønsterstrikkede i to farger, og hvite. I dag leveres bunaden med hvite ullstrømper. Hosebånd, som fins i mange ulike farger og mønstre, holder strømpene oppe.

Hodeplagg

Kollelua er kjent fra mange plasser i landet, og har også vært i bruk i Telemark. Til denne bunaden er det lagd ei kollelue i samme stoff som trøya, med røde tittekanter i sømmene.

I tillegg velger en del å bruke svart hatt til bunaden.

Metall

Alle knappene i vesten og buksa er i sølv, noe som er inspirert av gamle knapper fra Telemark. I skjorta brukes det en dobbelt halsknapp i sølv utformet som ei sølje, og under denne en hornring eller skjortering. I ermelinningene brukes mansjettknapper i sølv. Knappene i vesten er små kruseknapper i sølv, og det samme gjelder knappene ved knesplitten på buksa. Knappene på klaffen på buksa er flate sølvknapper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg