Vest-Agder herrebunad. Av . Begrenset gjenbruk

Mannsbunad fra Vest-Agder

Mannsbunad fra Vest-Agder
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Vest-Agder, slik den er i handelen i dag, har vært nokså lik siden 1950-tallet. Sigrun Skar fikk tak i et mønster fra en skredder fra Audnedalen, og dette dannet utgangspunkt for bunaden. Den ble videreført av skredderen Joh. Abrahamsen. Men fordi mange ulike skreddere har produsert bunaden og satt sitt særpreg på den, skiller bunadene seg litt fra hverandre, avhengig av hvilken tidsperiode de er lagd i.

Bunaden bygger på den kunnskapen en hadde om draktskikken i Vest-Agder fra cirka 1815–1825, men plaggene er ikke nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg som har tilhørt én draktskikk og én spesiell periode.

Også før 1950-tallet brukte enkelte karer i området bunad. Det var som regel svarte, dresslignende bunader med utgangspunkt i rundtrøyeklærne fra midten av 1800-tallet. Slike ble brukt i mange områder, også i Vest-Agder omkring 1850, og da ble de brukt med lange bukser. Da disse ble tatt opp som bunad tidlig på 1900-tallet, ble det brukt korte bukser.

Den gamle draktskikken i Vest-Agder ble undersøkt allerede tidlig på 1900-tallet, og i boka Gamle bunader fraa Vest-Agder (1929) beskrives overgangen fra en eldre klesskikk med trøye som hadde folder i ryggen, til de mer empirepregede klærne: «So tok dei te bruka trøya ottaan follu i ryggjen og so stutt-trøya som rokk bare nedfyrbi hørebladæ og buksunn so høge dei rokk uppunde trøyaa. Det va ikkje skjil – skjurtaa kom’kje fram.» Det er en sein variant av disse stuttrøyeklærne som har dannet utgangspunkt for dagens bunad.

I tillegg til at bunaden forhandles av Husfliden, har også konfeksjonsfimaet Solhjell satt i gang produksjon av en variant. Denne skiller seg fra de andre gjennom produksjonsmetoden.

Draktdeler

Trøye

Bunaden har såkalt stuttrøye i svart ullstoff. Trøya som hører til denne bunaden, er dekorert med grønne mansjetter med splitt og tre sølvknapper på ermene. Videre har trøya grønn ståkrage og nedbrettede slag i trøyestoffet. Den er dobbeltspent med seks par sølvknapper, men kneppes ikke.

Vest

Vesten er i stripemønstret ullstoff med svart bunn. Stripene har flere farger, med rødt som dominerende. Vesten har ståkrage og nedbrettede slag, er enkeltspent med sølvknapper og har en lomme på hver side foran. Rygg og fôr er i lin, og ryggvidda kan reguleres med spensel.

Bukse

Det hører knebukse eller langbukse til bunaden. Den har brei klaff som kneppes til linninga foran med fem flate sølvknapper. Buksa lages i samme stoff som trøya, og ved kneet er det linning i grønt. Knesplitten kneppes med sølvknapper, og knelinninga lukkes med sølvspenne.

Skjorte

Det brukes hvit skjorte i lin eller bomull, med ståkrage og håndlinninger dekorert med hvitsøm.

Strømper og band

Strømpene er mønsterstrikket i hvit ull, og holdes oppe med strømpeband i flere farger.

Hodeplagg og halstørkle

Det brukes gjerne en lavpullet svart filthatt til bunaden. Utenpå skjortekragen kan en knyte et flerfarget silketørkle.

Metall

Alle knapper og spenner i trøye, vest og bukse er i sølv. I tillegg brukes et par store sølvknapper i halsen og mansjettknapper i skjorta. I tillegg brukes en bringering eller ei hjertesprette i sølv. Totalt er det 35 sølvknapper på bukse, vest og trøye.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg