Mannsbunaden fra Vest-Agder, slik den er i handelen i dag, har vært nokså lik siden 1950-tallet. Sigrun Skar fikk tak i et mønster fra en skredder fra Audnedalen, og dette dannet utgangspunkt for bunaden. Den ble videreført av skredderen Joh. Abrahamsen. Men fordi mange ulike skreddere har produsert bunaden og satt sitt særpreg på den, skiller bunadene seg litt fra hverandre, avhengig av hvilken tidsperiode de er lagd i.
Faktaboks
Bunaden bygger på den kunnskapen en hadde om draktskikken i Vest-Agder fra cirka 1815–1825, men plaggene er ikke nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg som har tilhørt én draktskikk og én spesiell periode.
Også før 1950-tallet brukte enkelte karer i området bunad. Det var som regel svarte, dresslignende bunader med utgangspunkt i rundtrøyeklærne fra midten av 1800-tallet. Slike ble brukt i mange områder, også i Vest-Agder omkring 1850, og da ble de brukt med lange bukser. Da disse ble tatt opp som bunad tidlig på 1900-tallet, ble det brukt korte bukser.
Den gamle draktskikken i Vest-Agder ble undersøkt allerede tidlig på 1900-tallet, og i boka Gamle bunader fraa Vest-Agder (1929) beskrives overgangen fra en eldre klesskikk med trøye som hadde folder i ryggen, til de mer empirepregede klærne: «So tok dei te bruka trøya ottaan follu i ryggjen og so stutt-trøya som rokk bare nedfyrbi hørebladæ og buksunn so høge dei rokk uppunde trøyaa. Det va ikkje skjil – skjurtaa kom’kje fram.» Det er en sein variant av disse stuttrøyeklærne som har dannet utgangspunkt for dagens bunad.
I tillegg til at bunaden forhandles av Husfliden, har også konfeksjonsfimaet Solhjell satt i gang produksjon av en variant. Denne skiller seg fra de andre gjennom produksjonsmetoden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.