Valdresbunad med svarttrøye

Trøya blir sydd av svart vadmel kantet med svart eller brunsvart fløyel. Det er også fløyel på slagene og på ermeoppbretten. Trøya kneppes ikke. De 12 sølv-, tinn- eller messingknappene, én rad på hver side, er kun dekorative. Trøya har ståkrage og nedbrettede slag. To sølv-, tinn- eller messingknapper sitter nederst på ermene.

Denne rekonstruerte trøya fra 1980-tallet er en kopi av ei trøye fra 1860–1870, fra Søre Garli i Nord-Aurdal. Originaltrøya er i privat eie. Den er i svart vadmel, fôret med hvitt bomullslerret, og øverste del av framstykkene er vatterte. Trøya har besetning av brunsvart fløyel, og knappene er i tinn. Ryggen har en søm midt bak med buede sømmer på hver side.

Vesten er midjekort. Den er dobbeltspent med 12 knapper i sølv, messing eller tinn. Det brukes rutete stoff i vesten. Det finnes i Valdres en rekke fargerike rutemønstre å velge mellom, av de samme stoffene som brukes til rutastakken for kvinner. Vesten er fôret foran, mens ryggen er i svart vadmel eller ubleket linstoff. Snittmønsteret er kopiert fra en vest fra gården Øvre Semeleng i Vestre Slidre. Denne vesten er i privat eie.

Skjorta sys helst av bomull og ble tradisjonelt brukt uten broderi. Til bunaden brukes skjorter både med og uten broderi. Snittet for kvinne- og mannsskjorter var likt i Valdres i denne perioden.

Det er to typer bukser som kan brukes til denne bunaden: enten knebukse eller langbukse. Begge blir sydd i svart vadmel og etter revideringen har buksa fått bred klaff.

Modell for buksa er knebuksa som langeleikspilleren Ola Brenno fra Sør-Aurdal brukte i årene 1880-1890. Denne er brukt som modell både for knebuksa og langbuksa og langbuksa er bare en forlenget utgave av knebuksa. Originalen befinner seg i samlingene til Bagn bygdesamling. Knebuksa har fire knapper på utsiden av kneet. Ei spenne lukker linningen ved kneet.

Det er bevart flere par gamle strømper fra Valdres, og ett av mønstrene har vært utgangspunkt for strømpene til flere bunader. Dette mønsteret brukes også til denne bunaden, på strømper som er strikket i ubleket ullgarn. De er strikket i rett- og vrangstrikk, med ujevnt antall rette og vrange masker. Til bunaden brukes også mønsterstrikkede strømper. Til langbuksa brukes gjerne vanlige, svarte strømper.

Flerfargede, smettede strømpebånd knytes øverst rundt strømpene.

På hodet bruker man en hatt med rund pull eller en kollelue (kølleluve). Tradisjonelt ble også strikkelue brukt. Et farget silketørkle knytes utenpå skjortekragen.

En skjortering, krusering, eller halsknapp i sølv, med eller uten anheng, brukes i halslinningen, og på ermene brukes mansjettknapper i sølv. Det finnes flere sølvsmeder som viderefører det tradisjonelle håndverket, og ulike typer draktsmykker i tradisjonell stil fra Valdres er dermed i handelen.