Mannsbunaden fra Valdres med steglatrøye er rekonstruert med utgangspunkt i Johannes Flintoes draktakvarell fra Vang i Valdres, samt fotografier og noen bevarte draktplagg. Det er tidsperioden rundt 1830–1840 som vises i bunaden, selv om steglatrøya har røtter lenger tilbake. Bunaden er en rekonstruksjon etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper, selv om den ikke har vært lagt fram for rådet til uttalelse.
Faktaboks
Steglatrøya har en lang historie i Valdres. Den eldste representasjonen av denne trøyetypen finner vi på to statuer i Nordmannsdalen, som ble reist der i 1760-1770-årene. Den ene statuen representerer en mann «af Agershus Stift i Wangs Præste Gield», den andre kommer fra «Ourdals Præste Gield». Begge statuene viser en mann som har på seg en sid, åpen trøye uten knepping. Trøyene har to sømmer i ryggen og har innfelt kile i sidene, noe som gjør at de blir videre nederst. Uttrykket stegla betyr å spile ut. Trøyene har også ermebryninger, noe som – sammen med snittet i ryggen – antyder røtter bakover mot renessansen.
På Flintoes draktakvarell fra cirka 1820 har kunstneren avbildet en brudgom fra Vang i Valdres i en hvit, sid trøye uten knepping, med ståkrage og ermebryninger. Lignende trøyer finner vi brukt på hans akvareller fra Hallingdal, Numedal og Indre Sogn, noe som tyder på at modellen var ganske utbredt.
Akvarellen viser videre en lysegrønn, dobbeltkneppet vest med mørkegrønn kanting og ståkrage. Denne vesten er mer moderne i snittet enn den alderdommelige trøya. Brudgommen bruker svarte knebukser med store knapper på bukseklaffen og knepping ved kneet. Den hvite skjorten har stående krage med et hvitt tørkle knyttet rundt halsen. Brudgommen har hvite strømper med fargerike strømpebånd og svarte, lave sko. På hodet bærer han en rød strikkelue med oppbrett av blå og hvite striper.
I Valdres var steglatrøya i bruk til 1860-tallet. I løpet av den lange tidsperioden som trøya ble brukt, har motene på både vesten og buksa endret seg. Flere typer vest og bukse er derfor blitt brukt sammen med steglatrøya. Man må regne med at også trøya har gjennomgått enkelte mindre endringer i de ulike stilperiodene.
Allerede tidlig på 1900-tallet ble en brodert utgave av steglatrøya tatt i bruk i spelemannsmiljøet i Oslo. På grunn av store, stilmessige likhetstrekk i klesskikken i Valdres og Hallingdal fikk de utviklet en felles bunad. Bunaden med brodert steglatrøye presenteres her under Hallingdal.
Bunaden med steglatrøye ble så revidert på 1990-tallet. For å skape en mer lokal variant tok Helge Gudheim initiativ til å skape en bunad med utgangspunkt i drakten til brudgommen fra Vang i Flintoes akvarell fra 1820. Til tross for at denne trøyetypen er godt kjent fra både fotografi, tegning og maleri, er det bare funnet én gammel trøye. Den første rekonstruerte, ubroderte steglatrøya ble tatt i bruk i 1994. Denne bunaden representerer tidsperioden i årene 1830–1840.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.