Mannsbunad fra Valdres med steglatrøye

Mannsbunad fra Valdres med steglatrøye
Av /Norsk bunadleksikon.

Både ermebryningene og snittet i ryggen er stiltrekk som peker bakover mot renessansen på 1500-tallet. Men trøyetypen var i bruk til innpå 1800-tallet i Valdres.

Mannsbunad fra Valdres med steglatrøye
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Valdres med steglatrøye er rekonstruert med utgangspunkt i Johannes Flintoes draktakvarell fra Vang i Valdres, samt fotografier og noen bevarte draktplagg. Det er tidsperioden rundt 1830–1840 som vises i bunaden, selv om steglatrøya har røtter lenger tilbake. Bunaden er en rekonstruksjon etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper, selv om den ikke har vært lagt fram for rådet til uttalelse.

Steglatrøya har en lang historie i Valdres. Den eldste representasjonen av denne trøyetypen finner vi på to statuer i Nordmannsdalen, som ble reist der i 1760-1770-årene. Den ene statuen representerer en mann «af Agershus Stift i Wangs Præste Gield», den andre kommer fra «Ourdals Præste Gield». Begge statuene viser en mann som har på seg en sid, åpen trøye uten knepping. Trøyene har to sømmer i ryggen og har innfelt kile i sidene, noe som gjør at de blir videre nederst. Uttrykket stegla betyr å spile ut. Trøyene har også ermebryninger, noe som – sammen med snittet i ryggen – antyder røtter bakover mot renessansen.

På Flintoes draktakvarell fra cirka 1820 har kunstneren avbildet en brudgom fra Vang i Valdres i en hvit, sid trøye uten knepping, med ståkrage og ermebryninger. Lignende trøyer finner vi brukt på hans akvareller fra Hallingdal, Numedal og Indre Sogn, noe som tyder på at modellen var ganske utbredt.

Akvarellen viser videre en lysegrønn, dobbeltkneppet vest med mørkegrønn kanting og ståkrage. Denne vesten er mer moderne i snittet enn den alderdommelige trøya. Brudgommen bruker svarte knebukser med store knapper på bukseklaffen og knepping ved kneet. Den hvite skjorten har stående krage med et hvitt tørkle knyttet rundt halsen. Brudgommen har hvite strømper med fargerike strømpebånd og svarte, lave sko. På hodet bærer han en rød strikkelue med oppbrett av blå og hvite striper.

I Valdres var steglatrøya i bruk til 1860-tallet. I løpet av den lange tidsperioden som trøya ble brukt, har motene på både vesten og buksa endret seg. Flere typer vest og bukse er derfor blitt brukt sammen med steglatrøya. Man må regne med at også trøya har gjennomgått enkelte mindre endringer i de ulike stilperiodene.

Allerede tidlig på 1900-tallet ble en brodert utgave av steglatrøya tatt i bruk i spelemannsmiljøet i Oslo. På grunn av store, stilmessige likhetstrekk i klesskikken i Valdres og Hallingdal fikk de utviklet en felles bunad. Bunaden med brodert steglatrøye presenteres her under Hallingdal.

Bunaden med steglatrøye ble så revidert på 1990-tallet. For å skape en mer lokal variant tok Helge Gudheim initiativ til å skape en bunad med utgangspunkt i drakten til brudgommen fra Vang i Flintoes akvarell fra 1820. Til tross for at denne trøyetypen er godt kjent fra både fotografi, tegning og maleri, er det bare funnet én gammel trøye. Den første rekonstruerte, ubroderte steglatrøya ble tatt i bruk i 1994. Denne bunaden representerer tidsperioden i årene 1830–1840.

Draktdeler

Trøye

Til steglatrøya kan en bruke både høg hatt og strikket lue
Av /Norsk bunadleksikon.

Steglatrøya er en halvlang, hvit vadmelstrøye med ståkrage og ermebryninger. Mønsteret er tegnet av fra en trøye ved Norsk Folkemuseum. Originalen var del av et kostyme brukt ved Det Norske Teatret. Denne trøya er helt uten broderier og kantet med en smal, grønn kledekant. To 7-tallsformede sømmer på ryggen, ermebryningene og sidekilene danner til sammen et snitt som er karakteristisk for denne typen trøyer. Snittet i ryggen er noe annerledes enn snittet i den broderte trøya. Trøya får vidde nederst gjennom det utskrådde ryggstykket og de isydde kilene i sidene.

Vest

Det brukes to litt ulike vester til denne bunaden. Den ene vesten er rekonstruert etter en original ved Valdres Folkemuseum, og har framstykker og krage i grønt, kypertvevd vadmel. Framstykkene er fôret med lyst skinn. Ryggen, som er av mørk brun kypertvadmel, er ufôret. Vesten var dobbeltspent med 10 knapper og knapphull på hvert framstykke. Knappene har løvemotiv. Vesten har en stolpelomme på hvert framstykke.

Den andre vesten er sydd på et friere grunnlag, med brudgommen på Flintoes akvarell som forbilde. Vesten er midjekort og syes i grønt, damasklignende blandingsstoff. Den er dobbeltspent og har messingknapper.

Bukse

Til steglatrøya brukes det knebukse i lyst skinn eller i svart vadmel. Det er rekonstruert to ulike skinnbukser til steglatrøya. Originalen til den ene skinnbuksa eies i dag av Valdres Folkemuseum. Dette var brudgomsbuksa til Jul Toresen Hjellebråten fra Aurdal, som giftet seg i 1832. Buksa har smal klaff som lukkes med tre knapper. Ved kneet er det fem knapper og dekor med vrangsøm. Buksa har tittekant i hovedsømmene.

Den andre har sin bakgrunn i en skinnbukse fra Ringerike, og befinner seg nå ved Ringerikes Museum. Denne originalbuksa har en smal bukseklaff som lukkes med tre knapper. Ved kneet er det fem knapper, den siste lukker linningen. Buksa har dekor med vrangsøm på hver side av sømmen midt foran og ved klaffestolpene. På høyre linningside er det en liten stolpelomme for klokke. Underspennet lukkes med to knapper og knapphull. Sømmen midt bak har en splitt øverst. Linningen er dermed åpen midt bak. Linningen lukkes bak med skinnreim.

Vadmelsbuksa har fire knapper i messing, sølv eller tinn ved kneet og en spenne i linningen. Buksa har bred bukseklaff. Mønsteret er kopiert fra en bukse som tilhørte langeleikspilleren Ola Brenno fra Sør-Aurdal. Originalen befinner seg i dag i samlingene til Bagn bygdesamling. Den samme buksa brukes også til bunaden fra Valdres med svart trøye.

Skjorte

Under vesten brukes en hvit linskjorte. Det er ikke rekonstruert egen skjorte til denne bunaden.

Strømper og strømpebånd

Til bunaden hører blå eller hvite ullstrømper i rett- og vrangstrikking. De er kopiert etter et blått strømpepar ved Valdres Folkemuseum. Øverst på strømpene knyttes flerfargede, fingrede strømpebånd med dusker.

Hodeplagg og halstørkle

På hodet kan man bruke en rød strikkelue med blå- og hvitstripete kant og dusk, lik den på Flintoes akvarell. Det finnes tre bevarte luer av denne typen, og alle disse er doble. To av dem har striper på bremmen i mørk brun og hvit, den tredje har striper i svart og hvit. Alternativt kan man bruke kollelue (køllelue) eller en høy hatt til bunaden. Et farget silketørkle knyttes i halsen.

Metall

Det er messingknapper på vesten og buksa. En skjortering i sølv eller en halsknapp med eller uten anheng lukker skjorta ved halslinningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg