Tysnesbunad (mann)

Laskatrøya er kjent fra Georg Prahls litografi fra Tysnes, og det er ei bevart trøye som nå er ved Sunnhordland Museum, som er kopiert. Trøya lages i mørkeblå vadmel. Den har rund halsåpning, er uten knepping foran, men har et par skjulte hekter litt over livlinja til lukking. Nederkantene er skrådd bakover. Bak er ryggsømmene skrådd ut fra livlinja og ned, og det er sydd i kiler, slik at trøya har mye vidde nederst. Ermene har splitt ved håndleddet som lukkes med hekter.

Det hører to vester til bunaden, og begge brukes samtidig. Dette er et trekk ved draktskikken flere steder i Hordaland, og en del bunader som ble lagd etter andre prinsipper tidligere på 1900-tallet, har omformet de to vestene til én, med et innfelt framstykke foran.

Det fins imidlertid bare bevart en del av en vest fra denne tidsperioden, og denne er kopiert som den innerste røde vesten. På bakgrunn av Prahls bilde og andre kilder har en så lagd en blå vest med samme snitt, men kortere, som brukes utenpå.

Den røde vesten er lagd i rustrød vadmel med fôr av lin eller bomull. Vesten har høg ståkrage og små nedbrettede slag. Den er dobbeltspent med sju par sølvknapper, og knapphullene er sydd med grønt. Vesten har ikke lommer.

Den blå vesten har utgangspunkt i snittet på den røde, men er kortere. Den har også sju par sølvknapper, og knapphullene er sydd med rød tråd.

Det hører knebukser til bunaden, og disse lages i mørkeblå vadmel. Klaffen foran kneppes til linninga med tre sølvknapper. Klaffen er smal. Knesplittene lukkes med tre sølvknapper på hver, og nedenfor knelinningene er det tunger av buksestoffet, kalt brokøyra. Disse er kantet med smale, røde ullband.

Bukseselene er lagd av rødt toskafts ullstoff, brodert med to blåfarger, grønt, gult og ubleiket ullgarn. Motivene er åttebladsroser og valknuter. Selene er kantet med svarte ullband på sidene, og i den ene enden er det et rosemønstret band. Denne enden har hempe av lerret på baksida, til å kneppe, mens den andre enden har påsydd et stykke lerret med knapphull. Selene er cirka 7,5 centimeter breie.

Det hører linskjorte til bunaden, sydd i primærsnitt. Det er broderi på halskrage og håndlinninger, med motiver av åttebladsroser innrammet av ruter i vrangsøm.

Det er kopiert et par hvite strikkede strømper med flettemønster og vaffelmønster. De lages i to-tråds naturhvitt lammeullsgarn. Strømpebanda er lagd med utgangspunkt i gamle band, og flettes i tre-tråds ullgarn. Banda som er kopiert, har fargene rustrødt, naturhvitt, blått og turkis. I hver ende av banda er det dusker.

Det er dokumentert bruk av både strikkelue og hatt i området. Den høye filthatten ble regnet for å være til største høytid, og er tatt opp igjen til bunaden. Rundt skjortekragen knytes et halstørkle i silke.

Knappene til vest og bukse er i sølv, og er svakt buet med gravert fembladsrose. De gamle knappene er stemplet 1820. Halsknappen til skjorta har lignende mønster, og i tillegg ei lenke midt på. Til den treleddede lenka er det festet ei plate med dekor. Mansjettknappene er også i sølv, og har samme mønster som halsknappen.