Mannsbunad fra Tysnes

Mannsbunad fra Tysnes
.
«Bønder af Tysnes»
.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Tysnes er rekonstruert ut i fra draktskikken slik den var fra begynnelsen av 1800-tallet.

Anna Gregoriusdotter Skaar startet arbeidet med å utvikle bunaden i 1988, og den ble første gang presentert i 1994. Bunaden er i alle deler kopiert etter tilsvarende gamle plagg fra samme tidsperiode. Draktplagg fra naboområdene har også vært med i vurderingene, samt skiftemateriale og gamle draktbilder. En regner med at områder som Ølvesbygdene og Kvinnherad i Sunnhordland, og Fusa og Os i Midhordland har hatt nokså lik draktskikk som Tysnes.

Bunaden er utarbeidet i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet, og de skriver slik i sin konklusjon: «Bunaden representerer en del av draktskikken slik denne trolig var i første halvdel av 1800-tallet. Hver enkelt draktdel er godt kopiert, materialene, søm, snitt og utførelse er i bra samsvar med tilsvarende gamle draktdeler.»

Draktdeler

Trøye

Mannsbunad fra Tysnes
.

Laskatrøya er kjent fra Georg Prahls litografi fra Tysnes, og det er ei bevart trøye som nå er ved Sunnhordland Museum, som er kopiert. Trøya lages i mørkeblå vadmel. Den har rund halsåpning, er uten knepping foran, men har et par skjulte hekter litt over livlinja til lukking. Nederkantene er skrådd bakover. Bak er ryggsømmene skrådd ut fra livlinja og ned, og det er sydd i kiler, slik at trøya har mye vidde nederst. Ermene har splitt ved håndleddet som lukkes med hekter.

Vest

Bunaden har to vester utenpå hverandre, og under er det broderte bukseseler
.

Det hører to vester til bunaden, og begge brukes samtidig. Dette er et trekk ved draktskikken flere steder i Hordaland, og en del bunader som ble lagd etter andre prinsipper tidligere på 1900-tallet, har omformet de to vestene til én, med et innfelt framstykke foran.

Det fins imidlertid bare bevart en del av en vest fra denne tidsperioden, og denne er kopiert som den innerste røde vesten. På bakgrunn av Prahls bilde og andre kilder har en så lagd en blå vest med samme snitt, men kortere, som brukes utenpå.

Den røde vesten er lagd i rustrød vadmel med fôr av lin eller bomull. Vesten har høg ståkrage og små nedbrettede slag. Den er dobbeltspent med sju par sølvknapper, og knapphullene er sydd med grønt. Vesten har ikke lommer.

Den blå vesten har utgangspunkt i snittet på den røde, men er kortere. Den har også sju par sølvknapper, og knapphullene er sydd med rød tråd.

Bukse

Det hører knebukser til bunaden, og disse lages i mørkeblå vadmel. Klaffen foran kneppes til linninga med tre sølvknapper. Klaffen er smal. Knesplittene lukkes med tre sølvknapper på hver, og nedenfor knelinningene er det tunger av buksestoffet, kalt brokøyra. Disse er kantet med smale, røde ullband.

Seler

Bukseselene er lagd av rødt toskafts ullstoff, brodert med to blåfarger, grønt, gult og ubleiket ullgarn. Motivene er åttebladsroser og valknuter. Selene er kantet med svarte ullband på sidene, og i den ene enden er det et rosemønstret band. Denne enden har hempe av lerret på baksida, til å kneppe, mens den andre enden har påsydd et stykke lerret med knapphull. Selene er cirka 7,5 centimeter breie.

Skjorte

Det hører linskjorte til bunaden, sydd i primærsnitt. Det er broderihalskrage og håndlinninger, med motiver av åttebladsroser innrammet av ruter i vrangsøm.

Strømper og band

Det er kopiert et par hvite strikkede strømper med flettemønster og vaffelmønster. De lages i to-tråds naturhvitt lammeullsgarn. Strømpebanda er lagd med utgangspunkt i gamle band, og flettes i tre-tråds ullgarn. Banda som er kopiert, har fargene rustrødt, naturhvitt, blått og turkis. I hver ende av banda er det dusker.

Hodeplagg og halstørkle

Det er dokumentert bruk av både strikkelue og hatt i området. Den høye filthatten ble regnet for å være til største høytid, og er tatt opp igjen til bunaden. Rundt skjortekragen knytes et halstørkle i silke.

Metall

Knappene til vest og bukse er i sølv, og er svakt buet med gravert fembladsrose. De gamle knappene er stemplet 1820. Halsknappen til skjorta har lignende mønster, og i tillegg ei lenke midt på. Til den treleddede lenka er det festet ei plate med dekor. Mansjettknappene er også i sølv, og har samme mønster som halsknappen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anna Gregoriusdotter Skaar: Tysnesbunaden
  • Norsk institutt for bunad og folkedrakt (arkiv)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg