Mannsbunad fra Tinn
/Norsk bunadleksikon.

Mannsbunad fra Tinn er en rekonstruert bunad fra Tinn i Telemark. Den ble ferdig rekonstruert i 1993. Bunaden har sine forbilder fra empiren, som var moderne tidlig på 1800-tallet, og ble utarbeidet i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet parallelt med arbeidet med skjælestakken. Disse bunadene er rekonstruert med forbilder fra samme tidsperiode. Bunaden er ikke lagt fram for rådet for endelig uttalelse.

Faktaboks

Det mest iøynefallende ved denne drakten er den lyse skinnbuksa. Opprinnelig ble den sydd i reinskinn, men den blir nå laget i elgskinn. Slike lyse bukser var moderne i empiren. Mer motepregede drakter kan være sydd i plysj og finere stoffer. Skinnklær har lang tradisjon i Norge, og er svært slitesterke klær. Mannsbukser var også sydd i svart vadmel, gjerne med fargede kanter i klede.

Det brukes også rundtrøyeklær som mannsbunad i Tinn, slik det er kjent fra Vest-Telemark og Numedal. Dette er en draktskikk fra sent 1800-tall, og er kjent fra store deler av landet. Disse klærne er for øvrig forløperne til dressen.

Draktdeler

Trøye

Trøya går opp i ryggen, og er dekorert med fløyel og to knapper
/Norsk bunadleksikon.

Det er kopiert to trøyer til denne bunaden, den ene med mer dekor enn den andre. Trøya er kort og har høy, stående krage – en typisk empiretrøye. Den er sydd i svart eller mørkeblått vadmel og kantet med fløyel. Den har slag og har knapper på begge sider. Ermene er relativt trange og har en liten «puff» på skulderen. Ved håndleddet er det brodert dekor og fløyelsbånd. Den samme dekoren er også på slagene.

Trøya har fem knapper og knapphull på hver side, men den kneppes ikke.

Vest

Også vesten er kort, dobbeltkneppet og har små slag og en stående krage. I motsetning til trøya er vesten kneppet. Som trøya er også vesten kantet med fløyelsbånd. Det er bevart flere vester som er kopiert, og de finnes dermed i litt forskjellige varianter. Vesten er sydd både i enkle ullstoffer og i finere silkestoffer. Til den rekonstruerte bunaden er det kopiert et rødt ullstoff, håndvevd etter en original på Telemark Fylkesmuseum.

Ryggen er sydd i et kraftig, hvitt ullstoff. Foran er det to små lommer med stående klaffer kantet med svart fløyel.

Mannsbunad fra Tinn

Trøye og vest er begge korte, men har desto høyere krager. De er dekorert med fløyelskanter og dekorstikninger.

Mannsbunad fra Tinn
Av /Norsk bunadleksikon.

Bukse

Til bunaden er det kopiert en skinnbukse. Det brukes ikke samme stoffkvalitet i trøye og bukse. Buksa er vanligvis svart. Det finnes også produsenter som leverer en tillempet variant i noe tynnere ullstoffer, men dette er ikke i samsvar med tradisjonen og den rekonstruerte bunaden.

Buksa har høyt liv med en bred klaff kneppet til et underspenn. Bena er smale, og ved knærne er det splitt med knapper og linning med spenne.

Seler

Buksa blir holdt oppe av bukseseler i lær som kneppes til buksa foran og bak. Selene går i kryss på ryggen.

Skjorte

Skjorta er dekorert med hvitsøm på håndlinningene
/Norsk bunadleksikon.

Skjorta er sydd i hvit bomullslerret, med vide ermer. Halsringingen er rynket til en enkel, stående krage. Kragen er like høy som kragen på vesten. Mansjettene rundt håndleddet er dekorert med hvitsøm. I halsen festes skjorta med en halsknapp.

Strømper og bånd

Det er hvite, mønsterstrikkede strømper til bunaden. De er strikket i tynt ullgarn. I Tinn har både menn og kvinner brukt vadmelsstrømper, en tradisjon som enkelte fortsatt holdt levende da Aagot Noss var på feltarbeid på 1960-tallet. Dette er ikke tatt i bruk verken til Skjælestakken eller til mannsbunaden.

Strømpene holdes oppe med flerfargede flammebånd i ull.

Hodeplagg og halstørkle

Til bunaden er det rekonstruert en liten lue, som er sydd sammen av åtte trekantete stykker i rødt ullstoff. Sømmene er dekorert med svarte remser i klede eller vadmel. Noen centimeter fra nederkanten er det sydd på et lignende bånd på tvers, og luen er kantet nederst. Høy filthatt brukes også som hodeplagg.

Til bunaden brukes et silketørkle, som knyttes utenpå skjortekraven.

Metall

Både bukse, trøye og vest har støpte knapper i messing. I skjorta brukes mansjettknapper og en halsring i sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg