Mannsbunad fra Sunnmøre

Skjorta har hvitsøm, og det brukes broderte bukseseler til bunaden

Mannsbunad fra Sunnmøre
Av .
Mannsbunad fra Sunnmøre
.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Sunnmøre kom i bruk allerede tidlig på 1900-tallet, og har mange fellestrekk med andre bunader som ble tatt i bruk på samme tid. Kombinasjonen av kort trøye og knebukse i svart ullstoff, rød vest og hvite strømper står for mange som selve symbolet på norske mannsbunader.

Bunaden ble presentert i For Bygd og By i 1914 og 1916, og de første mønstrene ble lagd av Heimen i Oslo. Etter oppfordring fra Klara Semb tok Sunnmøre frilynde Ungdomslag på seg å registrere gamle draktplagg på midten av 1920-tallet. De fant ei klesdrakt på Stranda, og meinte det ikke var nødvendig med ytterligere gransking. Klærne representerte draktskikken på slutten av 1800-tallet – med rundtrøye, knebukser og vest. Bunaden ble vist på ei utstilling i 1926, og ble deretter satt i produksjon av en skredder fra Stordalen. Bunaden er ikke direkte kopiert etter de gamle plaggene, men fører videre hovedtrekkene i siste ledd av tradisjonell klesskikk på Sunnmøre.

Bunaden lages også i barnestørrelser.

Draktdeler

Trøye

Bunaden har trøye i svart ullstoff, med ståkrage og slag. Den har to knapperader med sølvknapper eller tinnknapper, men kneppes ikke. Antallet knapper og utformingen av dem har variert gjennom tida. Det er også knapper ved ermesplitten.

Vest

Vesten lages i rødt ullstoff, og er dobbeltspent. Den er krageløs, og skjæringa på vesten foran er det sikreste kjennetegnet på bunaden. Fra halsringinga har vesten ei smalere, rundet skjæring ned midt foran. I nederkant foran går vesten ned i to spisser.

Bukse

Det brukes knebukse i svart ullstoff til bunaden. Den har klaff foran, som knappes med samme type knapper som i trøya. Ved kneet har buksa spenne og tre knapper.

Bukseseler

I seinere tid har bunadnemnda på Sunnmøre utarbeidet seler til bunaden. Disse er kopiert etter to ulike par gamle seler. Det ene paret seler var brudgomsselene til Sivert Olsen fra Viddal i Hjørundfjord, og kopiene kalles derfor hjørundfjordseler. Det andre paret kalles ulsteinseler, og var i utgangspunktet tiltenkt den rekonstruerte mannsbunaden. Begge har rosesøm med ulike motiver og kantes med ulike bånd.

Skjorte

Skjorta er i hvit lin med dekor i tellesøm, sydd hvitt på hvitt. Den har utgangspunkt i ei skjorte fra Norddalen.

Strømper og band

Det brukes i dag for det meste hvite ullstrømper til bunaden, i ulike mønstre. Men en del bruker også strømper i svart og hvitt rosemønster. Strømpene holdes oppe av flerfargede strømpeband.

Hodeplagg

Det er lansert ei rød, strikket topplue til bunaden.

Metall

Det blir brukt en halsknapp i sølv i skjorta. Den er lagd med utgangspunkt i gammelt draktsølv fra Sunnmøre, men er ikke en nøyaktig kopi. Knappene i trøye, vest og bukse samt spennene i buksa kan være i sølv eller tinn.

Andre varianter av bunaden

I tillegg til denne bunaden har det vært flere andre mannsbunader i bruk fra Sunnmøre gjennom tida. En bunad fra Sykkylven har svart vest, men ligner ellers på denne. Det fins også en egen variant fra Ørsta. Et forsøk på å ta opp en eldre draktskikk fra Sunnmøre gjenspeiler seg i en bunad med hvit trøye, blå vest med røde kanter, svarte knebukser og blå strømper. Denne bunaden ble skapt av Ole Ekornes, en av de ledende kreftene i Bondeungdomslaget i Oslo, i samarbeid med Heimen. Bunaden er komponert med utgangspunkt i Christoffer Eckersbergs draktbilde fra Sunnmøre. Heimen har snittmønster av den, men bunaden er ikke i produksjon i dag.

Solhjell produserer en variant av mannsbunaden fra Sunnmøre. Denne skiller seg fra de andre produsentenes utgave gjennom produksjonsmåte og til dels materialer.

Bunadnemnda på Sunnmøre har også rekonstruert en mannsbunad på bakgrunn av draktskikken fra første halvdel av 1800-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg