Mannsbunad fra Solør og Odal

Mannsbunad fra Solør og Odal
Av /Norsk bunadleksikon.

Skjoldlua har vært i bruk i Solør-Odal helt siden Dreier avbildet denne bonden fra Vinger, rundt 1800. I dag brukes lua både til bunad og vanlige klær.

Bonde fra Vinger
Av .

Artikkelstart

Mannsbunad fra Solør og Odal er en bunad utarbeidet av leiknemnda i fylkeslaget Varden av Noregs Ungdomslag, under ledelse av Signe Støve. Bunaden ble satt i produksjon tidlig på 1960-tallet.

Klara Semb var rådgiver for arbeidet, og på de områdene hvor en ikke hadde kunnskap om lokal tradisjon, fulgte en hennes generelle råd. Utgangspunktet for bunaden var skriftlig materiale, tegninger og dessuten utsagn om at klesdrakta for mannfolk i Østerdalen og Solør var svært lik i tidligere tider. Bunaden ble lagd ut fra dette, samt noen plagg på Norsk Folkemuseum.

Bunaden bærer preg av at de gamle plaggene som er utgangspunktet er fra ulike tidsperioder og geografisk distrikt. Bunaden kom til som et resultat av at de som danset folkedans i Solør-Odal, ville ha en lokal bunad. Etter hvert har bunaden blitt tatt i bruk av langt flere enn folkedanserne. Den oppfattes ofte som en «makker» til Kvinnebunad fra Solør og Odal, fordi det er samme organisasjon som har utarbeidet dem, og fordi de forhandles samme sted. Det er imidlertid ikke slik at bunadene utgjør et par, verken når det gjelder tida de representerer, eller forholdet de har til den lokale drakttradisjonen.

Draktdeler

Trøye

Bunadtrøya har utgangspunkt i ei gammel vadmelstrøye fra Nord-Østerdal. Bunadtrøya som leveres i dag, er i vadmel, men en periode kunne en få den i både vadmel og klede. Den har en liten oppstående krage og nedbrettede slag. Foran er det to rader med tinnknapper og knapphull. Ingen av knapphullene kan åpnes, og trøya kan dermed ikke lukkes. Trøya er fôret med fôrsilke, har innerlomme og to utenpåliggende lommer.

Vest

Vesten har ikke utgangspunkt i noen gamle klesplagg. Den er i rødt ullstoff med svarte innvevde striper i rutemønster. Den har ikke krage, men nedbrettede slag. Foran lukkes vesten med ei rad tinnknapper, mens ei parallell knapperad er til pynt. Ryggen er i halvlinlerret, mens fôret er i bomullslerret. Vesten har to små lommer foran, og kan reguleres med spensel i ryggen.

Bukse

Knebuksa har utgangspunkt i ei gammel knebukse fra Solør-Odal, som nå er på Norsk Folkemuseum. Den gamle buksa er i gul plysj, med fôr av grovt lin. Bunadbuksa er i samme stoff som trøya, med fôr av fôrsilke. Buksa har smal klaff og høy linning, og to stikklommer innenfor klaffen. Livvidda reguleres med spensel i ryggen. Klaff, lommer, linning og knesplitt har tilsvarende tinnknapper som trøya.

Skjorte

Skjorta er ei vanlig bunadskjorte som egentlig er utviklet hos Heimen Husflid i Oslo, uten å høre til noe særskilt distrikt i landet. Det er brodert trådtunger på halskrage og håndlinninger på denne.

Strømper og band

Strømpene til bunaden strikkes i hvitt ullgarn som såkalte kilhoser. Denne strømpetypen har vært i bruk i distriktet bakover i tida. De holdes oppe av mangefargede strømpeband.

Hodeplagg

Det hører lue til bunaden, skjoldluve, som produseres av O. Pedersens fabrikk på Elverum. Luetypen er kjent fra Dreiers akvarell fra Vinger tidlig på 1800-tallet, og plagget er i bruk i ubrutt tradisjon i Østerdalen så vel som Solør-Odal i dag. Den fabrikkproduserte lua skiller seg litt fra de gamle luene i materialbruk og søm. Bunadlua har innvendige øreklaffer, fôr i rutete bomull, og lages i svart klede. Lueskyggen har tre spisser og er utstyrt med stikninger som lager den buede fasongen. Undersida av lueskyggen er i fløyel.

Metall

Det er ikke utarbeidet spesielt sølv for denne bunaden. Det brukes en standard dobbelt halsknapp med heng, og mansjettknapper med rosemønster. Knappene i trøye, vest og bukse er i tinn. I tillegg har en gullsmed lagd halsknapp og mansjettknapper som er inspirert av sølja til kvinnebunaden. Ingenting av dette sølvet har noen forankring i tradisjonelt draktsølv i distriktet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg