Sirdalsbunad (mann)

Den bevarte trøya etter Torjus Fidjeland var utgangspunkt for bunadtrøya, som ble sydd av skredder Egeland fra Stavanger. Den lages i svart ullstoff med grønne kanter. Trøya har liggende krage og breie slag, og er dobbeltspent med seks par sølvknapper. Stilmessig bærer trøya preg av nyrokokkomote fra midt på 1800-tallet og utover. Dette kjennetegnes blant annet av de skråstilte knapperadene. Nederst på ermene og på lommene foran er det også grønne kanter.

Vesten er i rødt ullstoff, er enkeltkneppet med fem sølvknapper, og har djup firskåren utringing foran. Vesten bygger på en beskrivelse som Ådne Ousdal ga til læreren sin om hvordan faren hans, Per I. Ousdal, gikk kledd.

Til bunaden er det lagd ei knebukse i samme stoff som trøya, med klaff som kneppes til ei linning foran. Ved kneet lukkes buksa med knapper og spenner.

Det brukes samme skjorte til mannsbunaden som til kvinnebunaden.

Strømpene strikkes i hvitt ullgarn, med såkalt vridd mønster, slik det ble beskrevet at Per I. Ousdal gikk kledd. Strømpene holdes oppe av flettede band i samme farger som forklebordene på kvinnebunaden.

Det er lansert en svart filthatt til bunaden. Husflidslaget holder kurs i toving av hatt til bunaden. Det ble beskrevet at Per I. Oustad brukte bløt, svart hatt, men at det tidligere ble brukt en høy svart hatt som ble kalt kanon.

Den doble halsknappen og mansjettknappene etter Torjus Fidjeland ble kopiert til bunaden, og brukes fortsatt. Gullsmedverkstedet til Folke Helle på Finnøy produserer i dag sølvet til bunaden, og foruten halsknappen og mansjettknappene består det nå av knapper til trøye, vest og bukse, et par skjortenåler, spenner til buksa og to ulike klokkelenker. Alt sølvet er sølvfarget.