Mannsbunad fra Sigdal-Eggedal

Det er bevart to trøyer i området, ei med røde og ei med grønne kanter. Det var den med røde kanter som var utgangspunktet for bunaden på 1930-tallet, og som fortsatt er i handelen. En bunadbruker har imidlertid fått lagd seg trøye med grønne kanter. Buksene har broderi på klaffen og ved knærne, med utgangspunkt i ei brodert skinnbukse.

Mannsbunad fra Sigdal-Eggedal
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Sigdal-Eggedal med steglatrøye ble tatt opp igjen parallelt med den første utgaven av kvinnebunaden, i 1938. Bunaden har utgangspunkt i ei steglatrøye fra Sigdal, som nå er på Norsk Folkemuseum. Bunaden bygger på et materiale fra ulike tidsperioder, og plaggene er heller ikke helt nøyaktig kopiert etter de gamle forbildene. Dette var den vanlige måten å skape en bunad på i første del av 1900-tallet.

Bunaden har også fått litt ulik utforming gjennom tida, avhengig av hvilke skreddere som har produsert den, ut fra litt ulike mønstre. I tillegg til denne bunaden er det også rekonstruert en mannsbunad på grunnlag av en yngre draktperiode enn den som steglatrøya hører til. Den bunaden omtales som Mannsbunad fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad.

Draktdeler

Strømpene er mønsterstrikket i såkalt kontstrikk. Lua er ei kollelue i rødt ullstoff med svarte kanter.

Mannsbunad fra Sigdal-Eggedal
Av /Norsk bunadleksikon.

Trøye

Steglatrøya har kiler i ryggen som gir vidde. De håndsydde stikningene langs alle sømmene gir spenst til materialet, slik at det fører seg fint.

Mannsbunad fra Sigdal-Eggedal
Av /Norsk bunadleksikon.

Steglatrøya var vanlig i mange deler av landet på 1700-tallet. Noen steder holdt den seg lenge i bruk, andre steder ble den avløst av nye typer trøyer. I dette området kom den yngre fiskekjelketrøya og tok over. Bunadtrøya har utgangspunkt i ei bevart trøye på Norsk Folkemuseum. Både original og kopi er i hvitt vadmel med røde kanter foran, på kragen, ermene og ermebryningene. Men i snittet er ikke bunadtrøya en nøyaktig kopi av den gamle.

Steglatrøya lukkes ikke. Det karakteristiske for slike steglatrøyer er ryggsnittet. De har gjerne sjutallsform på ryggsømmene, og isydde kiler som danner bølgeform.

Vest

Bunadvesten har utgangspunkt i en vest fra Hiåsskogen. Den lages med rødt ullstoff i framstykkene, og tjukt stoff i bomull og lin i ryggen. Snittet er preget av empirestilen som kom på begynnelsen av 1800-tallet, og vesten hører dermed til en yngre draktperiode enn trøya.

Vesten er dobbeltspent med knapper i sølv eller messing, og har ståkrage og to lommer. Ryggvidda reguleres med skinnreimer som knytes bak.

Bukse

Bunadbuksa har utgangspunkt i ei skinnbukse fra Søndre Ramstad. Det er ei klaffebukse som kneppes til linninga foran. Klaffen er brei, men det skapes en illusjon av en smalere klaff gjennom et broderi foran på klaffen. Ved kneet avsluttes buksa med splitt som kneppes med knapper i sølv eller messing, og ei spenne sitter på linninga under kneet. Til bunaden lages buksa i svart vadmel, og broderiet fra skinnbuksa er overført til vadmelsbuksa.

Skjorte

Det brukes skjorte i enten lin eller bomull. Det er brodert geometriske figurer i korssting i sterke farger på halskrage og ermelinninger. Mønsteret har opprinnelse i Eggedal.

Strømper og band

Det brukes hvite strømper til bunaden. Disse er gjerne strikket i rett- og vrang-strikk, eller i mønsterstrikk. Flere ulike mønstre er i bruk, blant annet kontstrikk. Strømpene holdes oppe av strømpeband i ulike farger.

Hodeplagg og halstørkle

Til bunaden brukes ei rød kollelue som har utgangspunkt i ei lue fra Nørdstre Green, nå på Sigdal-Eggedal Bygdemuseum. Den lages i rødt ullstoff eller plysj, og har dekor av svarte eller mørkebrune fløyelsband. Luefôret er i ullstoff, og eierens initialer blir brodert inni lua.

Etter at silketørklær kom i handelen igjen, brukes slike til bunaden. De fins i mange ulike farger og mønstre, og knytes utenpå skjortekragen, men inni vestekragen.

Metall

Skjorta holdes sammen i halsen med en dobbel halsknapp med lenke mellom. Videre er det mansjettknapper i sølv, og noen bruker også en krosstornring i skjorta. Knappene på vesten og buksa kan være i sølv eller messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg