Mannsbunad fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad

Mannsbunad fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad. Denne bunaden er laget som utkast til en rekonstruksjon.

Mannsbunad fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad har utgangspunkt i den såkalte fiskekjelketrøya, som det også fins paralleller til i Hallingdal og på Ringerike. Denne trøyetypen avløste steglatrøya i første halvdel av 1800-tallet. Den var i bruk i store deler av 1800-tallet. Vesten og langbuksene som brukes til bunaden, er fra andre halvdel av 1800-tallet.

Det var leikarringen i Krødsherad, Kryllingringen, som fikk lagd denne bunaden på 1970-tallet. De kopierte først knebukser og vest, mens trøya og langbuksa kom til etter hvert.

De ulike produsentene bruker litt ulike mønstre til bunaden, og det diskuteres hvordan de korte buksene forholder seg til den tradisjonelle draktskikken som trøya hører til. Endringene som blir gjort med bunaden, går i retning av å kopiere de ulike draktdelene mer nøyaktig, og å kombinere plagg slik en har historisk belegg for at det ble gjort.

Det arbeides også med en rekonstruksjon av en bunad fra en litt eldre draktperiode, med knebukser, vest i mønstervevd farget ullstoff og ei trøye som hører tidsmessig sammen. Trøya til denne bunaden vil også være ei fiskekjelketrøye, men med litt annet snitt.

Draktdeler

Mannsbunad med langebukser og svart vest er representant for den yngste draktskikken i området.

Mannsbunad fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad
Av /Norsk bunadleksikon.

Trøye

Trøya har kiler i ryggen, såkalt fiskekjelketrøye
/Norsk bunadleksikon.

Slike trøyer kom i bruk i området i første halvdel av 1800-tallet og er av samme type som trøyer fra Hallingdal og på Ringerike. De har noen alderdommelige trekk med ermebryningene og snittet i ryggen, som føres tilbake til renessansestilen.

Trøya lages i svart vadmel, og er kantet med svart fløyel. Den har en lav ståkrage, men ingen slag. I stedet er den rett avskåret foran, og på et svart fløyelsband sitter sølvknapper på hver side. Trøya kan ikke kneppes.

Ermene er fasongsydd, og ved ermesplittene er det også sølvknapper.

Vest

Bunadvesten er oftest en svart vest i klede, med liggende krage og slag, og er dobbeltspent med sølvknapper. Stilhistorisk hører den til de yngre vestene fra nyrokokkoperioden etter 1850, og har mye felles med tilsvarende vester fra nesten hele landet.

I tillegg lages vesten i mønstret ullstoff. Det er også bevart gamle vester i rutet fløyel i ulike farger.

Bukse

Det er bevart både knebukser og langbukser i Krødsherad, og begge variantene brukes til bunaden. Det er uvisst når overgangen fra korte til lange bukser foregikk i dette distriktet, men det finnes i alle fall fotodokumentasjon på at trøya ble brukt til mørk vest og lange bukser.

Både den korte og den lange buksa har brei klaff som kneppes til linninga foran. Knebuksa har i tillegg knapper ved knesplitten samt ei spenne.

Skjorte

Bunadskjorta er i lin eller bomull. I halsen holdes den sammen med en dobbel sølvknapp. Håndlinningene er dekorert med attersting og musetagger. I den siste perioden trøya var i bruk, var nok bomullsskjorte mer vanlig enn linskjorte.

Strømper og band

Det blir brukt hvite strømper, i rett- og vrang-strikk. De holdes oppe av vevde eller flettede strømpeband i ulike farger. En del bruker i dag svarte strømper til lang bukse.

Hodeplagg og halstørkle

Da bunaden ble lansert, ble det tatt i bruk kollelue som til bunaden med steglatrøye. Den lages i rødt ullstoff med mørke fløyelsband til pynt. Som alternativ bruker en del en svart hatt i presset filt, med lav pull og brem.

Det brukes et silketørkle i halsen, utenpå skjortekragen. Det blir sagt at en bruker en knute i Sigdal-Eggedal og ei sløyfe i Krødsherad.

Metall

Dobbel halsknapp i skjortekragen og mansjettknapper i ermene på skjorta er i bruk, likedan en krosstornring i skjorta. Knappene på trøya, vesten og buksene er også i sølv. Og i tillegg bruker en del lommeur med lenke i sølv – både korte lenker som går fra et knapphull i vesten og bort til lomma, og de lengre kjedene som kalles sølvtrosse. Kniv med metallbeslag er også i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg