Mannsbunaden fra Røros følger en nesten ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. Røros er et av de områdene i landet som har hatt særpregete folkedrakttradisjoner opp mot vår tid. Bunadene bygger på et rikt og sammensatt draktmateriale. Da en tok opp igjen noe av den tradisjonelle klesskikken i form av bunad, visste mange fortsatt hvilke plagg som hørte sammen, og hvordan de skulle være. En del av nyansene i folkedraktskikken er videreført i bunadbruken, og derfor er det gode variasjonsmuligheter for dagens bunadbrukere.
Faktaboks
Draktområdet til Røros strekker seg fra Os i sør til Røros med Tydalen, Ålen og delvis Haltdalen i nord. En regner med at draktområdet har vært sammenfallende med sirkumferensen til Røros Kobberverk (det området der verket hadde visse privilegier), men ikke alle delene av området er undersøkt. I noen deler av draktområdet er det utviklet egne bunader.
Det er i hovedsak draktskikken slik den var i andre halvdel av 1800-tallet som vises i bunadene fra Røros. På den tida forandret klesskikken for karene seg ved at de yngre tok til seg nye impulser. Det er imidlertid den eldre mannens klær som er i bruk som bunad i dag. Felles for begge kjønn er at det er festklærne som vises i bunaden. Det jobbes kontinuerlig med bunadene, både av bunadnemnda på Røros og av dem som produserer hos Husfliden Røros, Rørosdraktstuggu. Arbeidet har hele tida gått i retning av mer og mer nøyaktig kopiering av den tradisjonelle draktskikken.
I motsetning til kvinneklærne, der 1700-tallets snitt henger igjen i konfirmantklærne og de gifte kvinnene gikk med klær preget av biedermeier og nyrokokko, var det for mennene på et vis motsatt. De unge tok i bruk klær preget av nye moteretninger etter 1850. Det var rundtrøye med nedbrettet krage og slag, i stedet for den eldre skjøttrøya. I tillegg begynte de å bruke lange bukser, mens de eldre mannfolka fortsatt gikk med knebukser. Til kirkebruk hadde de såkalt svartkjole av finere materialer og med fasong mer lik bonjouren, som var moteplagg på den tida.
Mannsbunaden viser klesskikken til eldre karer i andre halvdel av 1800-tallet. En har videreført skillet mellom ung og eldre, ugift og gift i fargene på strikkelua.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.