Mannsbunad fra Røros

Til venstre mannsbunad fra Røros og til høgre mannsbunad fra Ålen. De to bunadene representerer samme draktskikk.

Mannsbunader fra Røros og Ålen
Av /Norsk bunadleksikon.
Kvinne- og mannsbunad fra Røros
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Røros følger en nesten ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. Røros er et av de områdene i landet som har hatt særpregete folkedrakttradisjoner opp mot vår tid. Bunadene bygger på et rikt og sammensatt draktmateriale. Da en tok opp igjen noe av den tradisjonelle klesskikken i form av bunad, visste mange fortsatt hvilke plagg som hørte sammen, og hvordan de skulle være. En del av nyansene i folkedraktskikken er videreført i bunadbruken, og derfor er det gode variasjonsmuligheter for dagens bunadbrukere.

Draktområdet til Røros strekker seg fra Os i sør til Røros med Tydalen, Ålen og delvis Haltdalen i nord. En regner med at draktområdet har vært sammenfallende med sirkumferensen til Røros Kobberverk (det området der verket hadde visse privilegier), men ikke alle delene av området er undersøkt. I noen deler av draktområdet er det utviklet egne bunader.

Det er i hovedsak draktskikken slik den var i andre halvdel av 1800-tallet som vises i bunadene fra Røros. På den tida forandret klesskikken for karene seg ved at de yngre tok til seg nye impulser. Det er imidlertid den eldre mannens klær som er i bruk som bunad i dag. Felles for begge kjønn er at det er festklærne som vises i bunaden. Det jobbes kontinuerlig med bunadene, både av bunadnemnda på Røros og av dem som produserer hos Husfliden Røros, Rørosdraktstuggu. Arbeidet har hele tida gått i retning av mer og mer nøyaktig kopiering av den tradisjonelle draktskikken.

I motsetning til kvinneklærne, der 1700-tallets snitt henger igjen i konfirmantklærne og de gifte kvinnene gikk med klær preget av biedermeier og nyrokokko, var det for mennene på et vis motsatt. De unge tok i bruk klær preget av nye moteretninger etter 1850. Det var rundtrøye med nedbrettet krage og slag, i stedet for den eldre skjøttrøya. I tillegg begynte de å bruke lange bukser, mens de eldre mannfolka fortsatt gikk med knebukser. Til kirkebruk hadde de såkalt svartkjole av finere materialer og med fasong mer lik bonjouren, som var moteplagg på den tida.

Mannsbunaden viser klesskikken til eldre karer i andre halvdel av 1800-tallet. En har videreført skillet mellom ung og eldre, ugift og gift i fargene på strikkelua.

Kvinne- og mannsbunader fra Røros
/Norsk bunadleksikon.

Draktdeler

Trøye

Mannsbunad fra Røros
/Norsk bunadleksikon.

Skjøttrøya lages i svart eller mørkeblå vadmel eller klede. Den har ståkrage og utenpåliggende lommeklaffer med pynteknapper i messing. Trøya er dobbeltspent med messingknapper, men kneppes ikke. Ved ermsplitten er det messingknapper. I ryggen går sømmene ut i skjøter som er oppsplittet.

Vest

Vesten lages i mange ulike stoff og mønstre. Det er både damaskvevde silkevester eller damasklignende blandingsstoff, og vester i rutet ullstoff. Vesten er dobbeltspent og har ståkrage. Den kneppes tett i halsen med messingknapper, slik det var vanlig fram til midten av 1800-tallet. Etter det begynte enkelte å brette ned vesten foran slik at den fikk slag.

Bukse

Buksa er i samme stoff som trøya, og klaffen kneppes til linninga med messingknapper. Ved kneet har den messingknapper og sølvspenne. Under spenna henger ei tunge som er klippet med taggekant.

Skjorte

Det brukes både linskjorte og bomullsskjorte til bunaden. Begge har ståkrage og broderi på krage og mansjetter samt brodert monogram og årstall foran. Skjorta til bunaden har kommet i produksjon i seinere tid, slik at noen tidlige bunader bare har ei standard bunadskjorte i bomull.

Strømper og band

Det brukes hvite strømper til bunaden, i rettstrikk og vrangstrikk. Blå strømper har også vært i bruk ei tid. Strømpene holdes oppe av fingerflettede strømpeband i ulike farger.

Hodeplagg og halstørkle

Det brukes strikket topplue til bunaden. Det sies at ugifte menn opp til 30 år skal ha rød lue, gifte menn skal ha svart lue med rød kant, mens ungkarer over 30 skal ha rød lue med svart kant, såkalt gammelungkarshuve. Det hersker imidlertid uenighet om hvor godt historisk belegg det er for denne gammelungkarshuva.

Rundt skjortekragen knytes et mangefarget silketørkle.

Metall

Skjorta lukkes med enkel halsknapp i sølv. Knappen har heng formet som solhjul og rombeformede løv. Mansjettknappene er også ofte i sølv i dag, mens det i den tradisjonelle draktskikken ofte ble brukt bomullsband. Spennene ved kneet er i sølv. Alle de andre knappene til bunaden er i messing. Det fins også skospenner i sølv, som i fasongen er kopiert etter gamle spenner fra området.

Ytterplagg

I tradisjonell bruk hadde en gjerne skinnpels, mudd, om vinteren, med strikkeskjerf, muddband omkring. Noen er heldige og har slik pels til dagens bunadbruk også. Ellers er det kopiert strikkevotter som godt kan brukes til bunaden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg