Numedalsbunad med rundtrøye – mann

Mannsbunaden med rundtrøye har vært i ubrutt tradisjon, men også den arbeides det med for at den skal være mest mulig i tråd med den gamle draktskikken. Bunaden kan ha noe ulikt uttrykk etter når den er lagd og hvem som har sydd den.

Mannsbunad fra Nedre Numedal med rundtrøye

Av Amund Spangen/Norsk bunadleksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mennene på bildet er kledd i rundtrøye

Ukjent/Bunad- og folkedraktrådet.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mannsbunaden fra Nedre Numedal med rundtrøye er utarbeidet av bunadnemnda i Numedal fylkeslag av Norges Ungdomslag, med Mathilde Myhra i spissen. Bunaden ble lagd i samarbeid med Landsnemnda for bunadsspørsmål og satt i produksjon i første del av 1980-tallet.

Faktaboks

Draktområde: Numedalen, Buskerud
Bunadskategori: Kategori 3

Rundt 1870 gikk karene i Numedal over fra å bruke gråtrøye til å bruke rundtrøye, eller stuttrøye, som den også blir kalt. Dette er en draktskikk som vi kjenner fra store deler av landet fra samme tidsperiode. Etter ei tid gikk rundtrøyeklærne også ut av bruk, og karene kledde seg i dressmote fra byene. I Nedre Numedal skjedde dette tidlig på 1900-tallet.

På den tida hadde allerede folkedansere og andre med nasjonalt sinnelag, særlig i byene, begynt å ta opp igjen gamle drakttradisjoner til bunadbruk. De fleste ønsket da å gå tilbake til den eldre draktskikken med gråtrøye, men noen brukte også de yngre rundtrøyeklærne som bunad. Særlig felespillere som spilte for folkedanserne, brukte slike klær, og også fra Numedal har vi bilder som viser dette.

Bunaden er sydd av mange ulike produsenter gjennom tida, og materialer og utforming varierer fra produsent til produsent. På 1980-tallet var etterspørselen etter bunaden større enn de lokale skredderne kunne tilfredsstille, og det ble innledet et samarbeid med Solhjell konfeksjon. Denne fabrikken forenklet snittet noe, slik at buksa ble lik på denne bunaden og en bunad fra Tinn. Dette ville verken de lokale kreftene eller Landsnemnda gå god for, og en jobbet mye med å få fabrikken til å opprettholde nyansene mellom de ulike områdene. Solhjell produserer bunaden også i dag, og deres bunader skiller seg fortsatt fra de andre gjennom produksjonsmåten, men de har tatt inn noen av nyansene i snittet.

Det er også rekonstruert en bunad fra samme tidsperiode fra Øvre Numedal, med ei såkalt korttrøye.

Draktdeler

Trøye

Stoffet i trøya er svart eller mørkeblått klede. Den har nedbrettet krage og slag, og er dobbeltspent med sølvknapper. Knappene er festet i ei bue som følger jakkeslaget. Skuldersømmene er trukket langt bak på ryggen, og ryggsømmene sitter også tett bak. Trøya er fôret med ensfarget eller rutete ullstoff i ulike farger. Den har stikninger i rødt og grønt langs nederkanten og på ermene.

Vest

De gamle vestene er ofte i samme stoff som trøya, men en del er også i mørk plysj, eller skjegg, som stoffet gjerne ble kalt. Slikt stoff er vanskelig tilgjengelig i dag. Vesten er krageløs, men har nedbrettede slag som trøya, og er også dobbeltknept med sølvknapper. Ryggen på vesten har gjerne et stoff i svart bomullssateng. På framstykkene har vesten to lommer.

Bukse

Det hører langbukser til denne bunaden. De lages helst i vadmel, men noen velger å bruke samme type klede som i trøya. Den har høy livlinje, og klaffen kneppes til linninga.

Seler

Bukser som er høye i livet, må holdes oppe av seler. Det er bevart både broderte og vevde seler, og begge variantene er kopiert til bunaden.

Skjorte

Det har vært ulike typer skjorter i bruk til slike klær. Det er vanlig med ei enkel bomullsskjorte. Vesten, halstørkleet og trøya dekker det meste av skjorta. Det brukes også skjorte med ulike former for broderi på halskragen og håndlinningene.

Strømper og band

Ettersom det er langbukser til bunaden, er det ulike typer strømper i bruk i dag. Men tidligere gikk man med strikkede strømper også under langbuksene. Disse ble holdt oppe av flerfargede strømpeband.

Hodeplagg og halstørkle

Det brukes en svart filthatt til bunaden. Hatten var gjerne av den typen som til enhver tid var i handelen. Rundt halsen knytes et flerfarget silketørkle, med snippene løst hengende ned.

Tilbehør

Det er bevart mange slags pulsvanter i distriktet, både strikkede og broderte. Noen slike er kopiert til bunaden. De festes utenpå håndlinningene på skjorta.

Metall

Det brukes gjerne ei lita sprette i halsen på skjorta, og ofte mansjettknapper i sølv. Det er tolv sølvknapper på trøya, og ti til tolv på vesten. Knappene på buksa kan være i ulike materialer. Lommeklokke med klokkekjede og kniv med metallbeslag brukes også til bunaden, slik det var den tida klærne var i vanlig bruk.

Det er bevart mye draktsølv fra Numedal, og flere gullsmeder arbeider innenfor rammene til det tradisjonelle håndverket, slik at det er god tilgang på lokalt preget draktsølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bunader fra Buskerud

Barbro Storlien