Mannsbunad fra Kvinnherad

Mannsbunad fra Kvinnherad
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Kvinnherad bygger på klesskikken slik den var i Kvinnherad mot slutten av 1800-tallet. Den har en del alderdommelige trekk, samtidig som nye impulser med empiremoten på 1800-tallet viser seg blant annet i vestekragen.

Bunaden har den tradisjonelle draktskikken som utgangspunkt, men er ikke nøyaktig kopiert etter konkrete bevarte draktplagg.

Draktdeler

Trøye

Tradisjonelt var det i bruk både ei såkalt ullskjorta og en vamp utenpå vesten. Begge hadde nokså lik fasong, ifølge Arne Stulands skildring av klesskikken rundt 1880. De var uten krage, og åpne foran ned til livet, der de kunne hektes igjen. I ryggen, langt ut mot sidene, var det sydd i kiler som ga vidde. Ullskjorta var helst av blå vadmel, og kantet med rødt rundt halsen og litt nedover framstykkene. Vampen var helst svart, har Stuland skrevet, men det er også bevart ei hvit trøye fra området. Vampen var litt større enn ullskjorta, og hadde dessuten lommer.

I tillegg er det beskrevet at karene brukte strikketrøye utenpå skjorta og under vesten.

Til bunaden i dag lages det ikke ullskjorte, men vamp. Den lages enten i hvitt eller svart vadmel, og skiller seg fra den beskrevne, gamle vampen med at den til bunaden ikke har lommer.

Vest

Fra den tida klærne var i vanlig bruk, beskrives det at blå vest ble brukt til hverdag og rød vest til helg. Til bunaden brukes begge fargene uavhengig av dette. Vesten er enkeltspent med sølvknapper, slik det blir beskrevet at stasvesten var.

Bunadvesten går til livlinja, har høy ståkrage og små slag. Ryggstykket er i bomullsstoff, mens framstykkene og kragen er i ullstoff.

Bukse

Det hører knebukse til bunaden. Den lages i svart ullstoff, og har klaff foran som kneppes til linninga. Ved kneet har buksa linning med spenne, og splitt som kneppes. Under knelinninga henger en tøybit som kalles brokøyra.

Skjorte

Det brukes skjorte av bomull eller lin. Den er dekorert med tettsøm.

Strømper og band

Hvite ullstrømper med ulike former for mønster er i bruk. De holdes oppe av mangefargede strømpeband. Det er beskrevet at det var forskjell på strømpebanda til hverdags og til fest. De vanlige flettede banda var mest brukt til hverdags, mens rosemønstrede, vevde band med dusker ble tatt fram til penbruk. Strømpene kunne være strikket både ensfarget med mønsterstrikk, og i to farger.

Hodeplagg

Tradisjonelt skal karene ha brukt både strikkelue og ei sydd kollelue samt hatt. Slik Stuland beskriver det, var strikkelua mest alminnelig. Kollelua var til litt finere bruk og hatten til største høytid. Det er strikkelua som er videreført i bunadbruken.

Metall

Knappene i vesten og buksa er i sølv. I tillegg brukes halsknapp og mansjettknapper i sølv til skjorta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg