Mannsbunad fra Iveland
/Setesdalsmuseet.

Mannsbunaden fra Iveland er utarbeidet av Iveland bunadsnemnd, og ble satt i produksjon på 1970-tallet. Den bygger delvis på bevart draktmateriale fra Iveland, som har opprinnelse fra andre halvdel av 1800-tallet. Denne perioden preges av nyrokokkostil, og nedfeller seg i ulike varianter av rundtrøyeklær mange steder i landet.

Faktaboks

Ofte deler en nyrokokko-perioden i to, og i den eldre perioden har ofte vesten annen farge og andre materialer enn trøye og bukse. I den yngre perioden er oftest både bukse, trøye og vest svart. Vi kjenner igjen tilsvarende klesskikk blant annet i ulike deler av Buskerud og Telemark. Små detaljer kan skille fra område til område, og ofte er sølvet som brukes til denne typen bunader, mer lokalt preget enn klesplaggene.

Draktdeler

Trøye

Bunaden har trøye i svart ullstoff. Krage og slag er nedbrettet. På hver side av framkantene er det ei knapperad med sølvknapper og blinde knapphull. Knapperadene er svingt slik at de følger kragen og slaget øverst. De bevarte gamle trøyene har ulikt antall knapper. Det varierer fra fem til ni på hver side. I tillegg er det to til tre knapper ved splitten nederst på hvert erme.

Vest

Vesten lages i samme stoff som trøya, og er som den dobbeltspent. Knapperadene er svakt skrådd utover, slik at de øverste knappene står litt lenger fra hverandre enn de nederste. Dette er et trekk som ble moderne på midten av 1800-tallet, og i den første tida ble dette gjerne kombinert med skråstilte mønstre i vestestoffet. De skrå linjene bidrar til at midjen oppfattes som smal.

Vesten har som trøya nedbrettede slag, men ingen krage. Det er som regel fem knappepar som kneppes, og i tillegg ett som sitter under slagene, og ett som knepper slagene til vesten. Ryggen er i svart bomull (lasting), og fôret er i bomull eller lin. Vidda reguleres med spensel og metallspenne i ryggen.

Bukse

På den tida da slike klær kom i bruk, hadde mange gått over til langbukser. Det er bevart slike langbukser med klaff i området, og disse er tatt opp igjen til bunaden. Men fordi en regner med at noen holdt fast ved knebuksene også i rundtrøyeperioden, lages slike også til bunaden. Materialet i buksene er det samme som i vest og trøye, og begge typene har klaff som kneppes til ei linning foran. I tillegg har knebuksene sølvknapper ved knesplitten.

Skjorte

Bunadskjorta er felles for manns- og kvinnebunaden fra Iveland. Det er ikke registrert gamle skjorter i distriktet, men kildene forteller at de har hatt likhetstrekk med Vest-Agder i fasong så vel som dekor. Skjorta lages i lin/bomull, har primærsnitt og er rynket ved halsen og på ermene. Skjorta lukkes med dobbel halsknapp og mansjettknapper, og kragen brettes ned.

Strømper og strømpeband

Det brukes hvite strikkestrømper – såkalte kneskokker – med ulike former for flettemønster. Disse holdes oppe av slyngde strømpeband i fargene rødt, grønt og svart.

Hodeplagg og halstørkle

Som hodeplagg brukes en lavpullet svart filthatt med vid brem. I halsen knytes et silketørkle rundt halskragen med flat knute. Endene på tørkleet stikkes inn under vesten foran.

Metall

Alle knappene på trøye, vest og bukse er i sølv. De er lagd etter gamle modeller fra området, og typen kalles krossknapper etter den korsformede dekoren. I tillegg brukes dobbel halsknapp og en skjortering eller hornring foran i skjorta, samt mansjettknapper i skjorteermene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg