Mannsbunad fra Hedemarken

Det er etter hvert rekonstruert tre ulike vester. De to siste tilskuddene er i henholdvis silke og lin.

Mannsbunad fra Hedemarken
Av /Norsk bunadleksikon.

De broderte bukseselene kommer til syne først når vesten kastes.

Mannsbunad fra Hedemarken
Av /Holland atelier og foto.

Artikkelstart

Mannsbunad fra Hedemarken er rekonstruert av Odd Arnfinn Tømmerholen i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet, og ble lansert i 1986. Bunaden bygger på draktskikken slik den var blant bøndene på Hedemarken på begynnelsen av 1800-tallet. Bunadplaggene er nøyaktige kopier av gamle plagg i museumseie og privat eie, og i tillegg er det brukt skiftemateriale og ­silhuetter som kildemateriale.

Tømmerholen hadde arbeidet med mannsbunaden gjennom mange år da den ble ­lansert, og på det tidspunktet var det ingen andre som hadde rekonstruert mannsbunad med utgangspunkt i motepreget draktskikk fra tidlig på 1800-tallet.

Bøndene på Hedemarken har til alle tider fulgt moten i så stor grad at det er lite lokalt særpreg på klærne. En kan også diskutere i hvilken grad klærne som danner bakgrunn for denne bunaden er lokal folkedraktskikk, eller om det er snakk om folkelig mote. Rekonstruksjonen ble lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet i 1986, og der sier de blant annet: «Bunaden støttar fullt ut krava ein set om at plagga som er kopierte skal høyre til same drakttype – og område med same draktskikk.» Videre konkluderte de slik: «Odd Arnfinn Tømmerholen har gjort eit grundig og godt arbeid. Det er å vone at ein på ­Hedmarken vil halde seg til standarden som modell­bunaden gir og eventuelt arbeide fram variantar i samsvar med drakttilfanget.» Slike rekonstruksjoner regnes egentlig aldri for å være endelige produkter, ettersom de jobbes videre med og endres etter hvert som nytt kildemateriale eller ny kunnskap kommer til.

Og det er nettopp det som har skjedd. Etter at bunaden ble satt i produksjon, er den jobbet videre med, slik at den i dag har større variasjonsmulig­heter. I tillegg er det første vestestoffet forbedret, slik at det i dag framstår som identisk med originalen. De nye draktdelene ble lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet i 2004, og de gikk god for vestene.

Draktdeler

Trøye

Kjol er benevnelsen på trøyeplagget til denne bunaden. Den er i blått vadmel, og er kopiert etter et tilsvarende gammelt plagg fra Skøyen i Løten. Kjolen er dobbeltspent og har nedbrettet krage og slag. Den er rett avskåret foran, og har lange skjøter bak. Plaggtypen ble lansert som mote­plagg under klassisismen på slutten av 1700-tallet.

Vest

Den ene vesten har framside i silke og bakside i ull og lin.

Mannsbunad fra Hedemarken
Av /Norsk bunadleksikon.

Fra bunaden ble lansert til i dag, har vesten blitt lagd bare i ett stoff. Dette stoffet er nå for bedret slik at mønsteret er enda mer likt originalen.

Mannsbunad fra Hedemarken
Av /Holland atelier og foto.

Den første vesten som ble rekonstruert er i et småmønstret stoff med stripeeffekt, med lin i renning og ull i innslag. Originalen til vesten er fra Løten, og bærer preg av seinempire mote fra litt innpå 1800-tallet. Det ble lagd et eget hullkortsystem for å rekonstruere det gamle stoffet, men på grunn av moderne garnkvalitet og vevteknikk var det umulig å få til en eksakt kopi. Derfor arbeidet Tømmer­holen videre med stoffet, og i samarbeid med en fabrikk greide han å få fram en kopi som tilsvarer originalen. Vesten er enkelt­spent med metallknapper som har utgangspunkt i knappene på ei bukse ved Hedmarksmuseet. Original­vesten hadde trukne knapper.

I tillegg er bunaden supplert med to andre vester, med snitt som skiller seg litt fra den første. Disse to vestene, som er i privat eie på samme gard i Ring­s­aker, har litt høyere krage enn den første, og dermed mer preg av empiremoten aller først på 1800-tallet. Den ene er i et stripemønstret silkestoff med rosa og blått som hovedfarger. Dette stoffet har Tømmerholen rekonstruert i samarbeid med firmaet Tyrihans. Kopien er ikke eksakt lik originalen, men ligner mer enn alternative stoff som fins i handelen. Ryggen på denne vesten består av flere stoff­biter. På originalen var det tre ulike materialer: ett grovt linstoff og to stripete verkensstoffer. Det ene stripete verkensstoffet er rekonstruert og satt sammen med et linstoff, slik at kontrasten mellom det importerte silkestoffet i fronten og de hjemmevevde stoffene i ryggen kommer godt fram. Ryggstoffet er håndvevd. Nettopp slike materialkombinasjoner er betegnende for draktskikken i motepåvirkede områder som Hedemarken.

Den andre av disse to siste vestene er dobbelt­spent, og sydd i et ubleiket linstoff med innvevde blå prikker. Stoffet til bunadvesten er håndvevd. Denne vesten har rygg av ubleiket linlerret. Knappene på begge de to siste vestene er av blankt metall, kopiert etter originalvestenes knapper.

Bukse

Buksa lages i vadmel eller skinn.

Mannsbunad fra Hedemarken
Av /Holland atelier og foto.

Buksa er i svart vadmel, kopiert etter ei bukse i skinn. Originalen er i Hedmarksmuseets eie. Den produseres også i elgskinn til bunaden i dag. Buksa har høy livlinje og smal klaff, et stiltrekk som kom inn med motene rundt 1800. Knappene i bunadbuksa er i sølv og er kopi av knappene i originalbuksa.

Skjorte

Skjorta er i lin, med musetaggerhalslinninger og håndlinninger, samt uttrekkssøm på hver side av halssplitten foran. Den har utgangspunkt i ei skjorte fra Skramstad i Vang, som i dag er på Maihaugen. Originalen til skjorta er i bomull.

Bukseseler

Bukseselene er brodert med korssting på linstoff, og har kalveskinn på baksida. Mønsteret er et naturalistisk blomstermotiv. Selene er kopiert etter brudgomsselene til dr. Barthold Henrik ­Todderud fra Åker i Vang som giftet seg rundt 1840. Som alternativ brukes også et par kors­stingbroderte seler med vinløvmønster. Begge sele­parene er i Hedmarksmuseets eie.

Korsstingbroderte bukseseler kom i bruk som del av motebildet midt på 1800-tallet, og de fleste av de som er bevart, er sydd på stramei, noe som tilsier at de er fra etter 1870. I og med at disse er sydd på et annet linstoff, kan de godt være så gamle som 1840.

Strømper og strømpeband

Det fins lite av gammelt materiale å bygge på når det gjelder strikke­strømper, og en har derfor ikke kunnet kopiere et bestemt par til denne bunaden. Strømper med flette­mønster eller vribunning skal ifølge opphavsmannen til bunaden ha lange tradisjoner på Hedemarken, og derfor ble det valgt å bruke slike til bunaden. Strømpene produseres i totråds strikkegarn, i blått. Strømpebanda er flettet i mange ulike farger.

Hodeplagg og halstørkle

Som hodeplagg brukes det en svart presset filthatt til bunaden. Slike hatter var moderne og i bruk mange steder i landet på begynnelsen av 1800-tallet. Høyden på hatten kunne variere. Fra samme tidsperiode kjenner vi også til luer som til dels var av skinn og av klede. På Hedemarken ble det også brukt strikkeluer, men ingen av disse luetypene er foreløpig rekonstruert.

Det er lansert et svart silketørkle med rosa, gult og grønt mønster til bunaden. Det knytes som ei sløyfe i halsen, utenpå skjortekragen. En kan eventuelt bruke andre typer eller fargekombinasjoner av tørklær, men felles for alle er at de er uten frynser.

Metall

Skjorta lukkes i halsen med ei lita hjertesprette, kopiert etter ei sprette fra Kjøstad i Løten. Etter det Tømmerholen har funnet ut, ble små hjerte­spretter brukt av både karer og kvinner. Spennene i buksa er kopiert etter ei spenne i Hedmarksmuseets eie, og der finner en også forbildet for sko­spennene som er kopiert. Knappene i både buksene, kjolen og den første vesten er kopiert etter to ulike knapper fra skinnbuksa som er utgangspunkt for bunadbuksa. Det er også lagd mansjettknapper ut fra disse knappene. Knappene i de to siste vestene er kopiert etter originalvestenes knapper. Knapper og buksespenner er i sølv, mens skospennene er i bronse som er forsølvet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg