Hedemarksbunad (mann)

Kjol er benevnelsen på trøyeplagget til denne bunaden. Den er i blått vadmel, og er kopiert etter et tilsvarende gammelt plagg fra Skøyen i Løten. Kjolen er dobbeltspent og har nedbrettet krage og slag. Den er rett avskåret foran, og har lange skjøter bak. Plaggtypen ble lansert som moteplagg under klassisismen på slutten av 1700-tallet.

Den første vesten som ble rekonstruert er i et småmønstret stoff med stripeeffekt, med lin i renning og ull i innslag. Originalen til vesten er fra Løten, og bærer preg av seinempire mote fra litt innpå 1800-tallet. Det ble lagd et eget hullkortsystem for å rekonstruere det gamle stoffet, men på grunn av moderne garnkvalitet og vevteknikk var det umulig å få til en eksakt kopi. Derfor arbeidet Tømmerholen videre med stoffet, og i samarbeid med en fabrikk greide han å få fram en kopi som tilsvarer originalen. Vesten er enkeltspent med metallknapper som har utgangspunkt i knappene på ei bukse ved Hedmarksmuseet. Originalvesten hadde trukne knapper.

I tillegg er bunaden supplert med to andre vester, med snitt som skiller seg litt fra den første. Disse to vestene, som er i privat eie på samme gard i Ringsaker, har litt høyere krage enn den første, og dermed mer preg av empiremoten aller først på 1800-tallet. Den ene er i et stripemønstret silkestoff med rosa og blått som hovedfarger. Dette stoffet har Tømmerholen rekonstruert i samarbeid med firmaet Tyrihans. Kopien er ikke eksakt lik originalen, men ligner mer enn alternative stoff som fins i handelen. Ryggen på denne vesten består av flere stoffbiter. På originalen var det tre ulike materialer: ett grovt linstoff og to stripete verkensstoffer. Det ene stripete verkensstoffet er rekonstruert og satt sammen med et linstoff, slik at kontrasten mellom det importerte silkestoffet i fronten og de hjemmevevde stoffene i ryggen kommer godt fram. Ryggstoffet er håndvevd. Nettopp slike materialkombinasjoner er betegnende for draktskikken i motepåvirkede områder som Hedemarken.

Den andre av disse to siste vestene er dobbeltspent, og sydd i et ubleiket linstoff med innvevde blå prikker. Stoffet til bunadvesten er håndvevd. Denne vesten har rygg av ubleiket linlerret. Knappene på begge de to siste vestene er av blankt metall, kopiert etter originalvestenes knapper.

Buksa er i svart vadmel, kopiert etter ei bukse i skinn. Originalen er i Hedmarksmuseets eie. Den produseres også i elgskinn til bunaden i dag. Buksa har høy livlinje og smal klaff, et stiltrekk som kom inn med motene rundt 1800. Knappene i bunadbuksa er i sølv og er kopi av knappene i originalbuksa.

Skjorta er i lin, med musetagger på halslinninger og håndlinninger, samt uttrekkssøm på hver side av halssplitten foran. Den har utgangspunkt i ei skjorte fra Skramstad i Vang, som i dag er på Maihaugen. Originalen til skjorta er i bomull.

Bukseselene er brodert med korssting på linstoff, og har kalveskinn på baksida. Mønsteret er et naturalistisk blomstermotiv. Selene er kopiert etter brudgomsselene til dr. Barthold Henrik Todderud fra Åker i Vang som giftet seg rundt 1840. Som alternativ brukes også et par korsstingbroderte seler med vinløvmønster. Begge seleparene er i Hedmarksmuseets eie.

Korsstingbroderte bukseseler kom i bruk som del av motebildet midt på 1800-tallet, og de fleste av de som er bevart, er sydd på stramei, noe som tilsier at de er fra etter 1870. I og med at disse er sydd på et annet linstoff, kan de godt være så gamle som 1840.

Det fins lite av gammelt materiale å bygge på når det gjelder strikkestrømper, og en har derfor ikke kunnet kopiere et bestemt par til denne bunaden. Strømper med flettemønster eller vribunning skal ifølge opphavsmannen til bunaden ha lange tradisjoner på Hedemarken, og derfor ble det valgt å bruke slike til bunaden. Strømpene produseres i totråds strikkegarn, i blått. Strømpebanda er flettet i mange ulike farger.

Som hodeplagg brukes det en svart presset filthatt til bunaden. Slike hatter var moderne og i bruk mange steder i landet på begynnelsen av 1800-tallet. Høyden på hatten kunne variere. Fra samme tidsperiode kjenner vi også til luer som til dels var av skinn og av klede. På Hedemarken ble det også brukt strikkeluer, men ingen av disse luetypene er foreløpig rekonstruert.

Det er lansert et svart silketørkle med rosa, gult og grønt mønster til bunaden. Det knytes som ei sløyfe i halsen, utenpå skjortekragen. En kan eventuelt bruke andre typer eller fargekombinasjoner av tørklær, men felles for alle er at de er uten frynser.

Skjorta lukkes i halsen med ei lita hjertesprette, kopiert etter ei sprette fra Kjøstad i Løten. Etter det Tømmerholen har funnet ut, ble små hjertespretter brukt av både karer og kvinner. Spennene i buksa er kopiert etter ei spenne i Hedmarksmuseets eie, og der finner en også forbildet for skospennene som er kopiert. Knappene i både buksene, kjolen og den første vesten er kopiert etter to ulike knapper fra skinnbuksa som er utgangspunkt for bunadbuksa. Det er også lagd mansjettknapper ut fra disse knappene. Knappene i de to siste vestene er kopiert etter originalvestenes knapper. Knapper og buksespenner er i sølv, mens skospennene er i bronse som er forsølvet.