Mannsbunad fra Hallingdal med lang trøye

Mannsbunad fra Hallingdal med lang trøye
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Hallingdal med lang trøye blir ofte kalt fiskekjølkji-bunad etter trøya, som kalles fiskekjølkji. Navnet har trolig opprinnelse i kilene i ryggen på trøya, som minner om spilene i en fiskekjelke. Bunaden knyttes sterkest til Nedre Hallingdal , Flå og Nes, men kildematerialet tilsier at samme type klær også har vært brukt lenger opp i dalen. Tilsvarende bunad er også lagd i Krødsherad.

Bunaden tar utgangspunkt i draktskikken slik den var rundt midten av 1800-tallet og noen tiår framover. Rundt 1900 var klærne ute av bruk, til de ble tatt opp igjen som bunad.

Draktdeler

Trøye

Mannsbunad fra Hallingdal med lang trøye
Av /Norsk bunadleksikon.

Fiskekjølkjin, eller langtrøya, blir lagd i svart vadmel eller klede. Den har ståkrage, men ikke slag. I stedet har den knappestolper på hver side foran, men den kneppes ikke igjen. Knappestolpene er trukket med fløyel, og kragen, ermebryningene og ermene har også kanter av fløyel. Framstykkene er skrådd bakover, slik at ryggen er lengre enn fronten. To sjutallsformede sømmer på hver side i ryggen møter kilene, slik at det dannes tre bølger.

Vest

Det er flere ulike vester til bunaden. Den ene varianten er svart, som trøya, og enten i samme stoff som denne eller et annet ullstoff. Men det er også tatt opp igjen vester i silkedamask, noe en regner med var brudgomsvester i den perioden klærne var i alminnelig bruk. De ulike vestene har samme snitt, med ståkrage, og slag som kneppes til vesten. Lukkingen foran består av to eller tre rader med sølvknapper.

Bukse

Det brukes både kort og lang bukse til bunaden. De er begge klaffebukser som kneppes til ei linning foran. Kortbuksa har sølvknapper ved kneet. Begge buksene lages i samme stoff som trøya.

Bukseseler

Det er bevart både bukseseler i lær og broderte seler i området. De broderte selene er gjerne fra andre halvdel av 1800-tallet. Noen har tatt opp igjen slike bukseseler til bunadbruk.

Bunaden kan varieres med ulike band og seler
Av /Norsk bunadleksikon.

Skjorte

Denne bunaden representerer ei tid da både linskjorter og bomullsskjorter var i bruk. Det fins skjorter av begge disse materialene til bunaden i dag også, men det vanligste er å bruke ei skjorte tilsvarende den som brukes til kortkleu. Den skjortetypen er egentlig nokså ung, og trolig var skjortene som tidsmessig passer til denne bunaden, uten knappestolpen foran på skjorta.

Strømper og band

Det brukes flere typer strømper til denne bunaden. Til langbukser bruker nok de fleste i dag svarte strømper, sjøl om både hvite og tofargede ullstrømper ble brukt under langbuksene den perioden klærne var i vanlig bruk. Til knebuksene blir det brukt enten hvite strømper med eller uten mønsterstrikk, eller svarte og hvite strømper med strikket rosemønster.

Hodeplagg og halstørkle

Kollelue i rødt ullstoff med svarte fløyelsband er i bruk til denne bunaden. Rundt skjortekragen knytes et mangefarget silketørkle.

Metall

Flere gullsmeder arbeider med draktsølv fra Hallingdal, både direkte kopier av gammelt sølv og videreføring av det tradisjonelle håndverket innenfor de rammene kildematerialet gir. Til bunaden blir det brukt halsknapp eller skjortering i sølv, og mansjettknapper i skjorta. I tillegg er knappene på trøye, vest og bukse i sølv. Mange bruker også lommeur med sølvlenke til bunaden, en del bevarte klokkekjeder er lange og til å ha rundt halsen. Slike ble kalt sølvtrosse. Noen bruker kniv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg