Mannsbunad fra Hadeland

Mannsbunad fra Hadeland
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunad fra Hadeland er en bunad med rot i den tradisjonelle draktskikken fra Hadeland, men den er ikke nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle plagg. Olaus Islandsmoen var ansatt ved Vestoppland Folkehøgskole, og han var aktivt med i norskdomsarbeidet i Fylkeslaget Uppland. Han lagde seg sin egen bunad som nå er bevart ved Bagn bygdesamling, og denne ble utgangspunkt for videre bunadsproduksjon.

Det ble satt ned ei nemnd i Fylkeslaget Uppland av Noregs Ungdomslag i 1920, som skulle forsøke å få til en mannsbunad. Olaus Islandsmoen var aktivt med, og de fant ut at de kunne ta i bruk den klesskikken som eldre folk på Hadeland hadde brukt helt opp mot deres tid, til bunad. Han var klar over at klesskikken over hele Vest-Oppland hadde vært nokså lik, sjøl om den kanskje hadde holdt seg lengst på Hadeland.

Den første utgaven av bunaden ble bare lagd i to eksemplarer: én til Olaus Islandsmoen og én til Lars Eskeland. Bunaden ble seinere lagd som danseantrekk for medlemmene i Furuleiken Spell og Danselag på Harestua, og er fortsatt i bruk både av dem og andre med tilknytning til området. De tok utgangspunkt i bunaden etter Olaus Islandsmoen.

Det har vært ulike skreddere som har produsert bunaden gjennom tida, både lokale og skreddere utenfor Hadeland. Vestestoffet ble tidligere vevd lokalt for hånd, men produseres i dag av Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk.

Det er i tillegg rekonstruert en mannsbunad fra Hadeland, der alle plaggene er nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle forbilder.

Draktdeler

Trøye

Trøya lages i dag som ei kort trøye, i et snitt som veldig mange bunader fra tidlig på 1900-tallet har. En kaller disse trøyene gjerne for rundtrøyer eller stuttrøyer. Det er også lagd halvside trøyer, og Olaus Islandsmoen hadde ei sid trøye til bunaden sin, lik det som gjerne kalles bonjour på folkemunne.

Alle trøyene har nedbrettet krage og slag, og er dobbeltspent med metallknapper. Trøya lages i svart ullstoff.

Vest

Det brukes en dobbeltspent vest i rutet ullstoff, lagd etter en stoffprøve ved Hadeland Folkemuseum.

Bukser

Det brukes både stutte og lange bukser. De er alle lagd i svart ullstoff, og er som oftest klaffebukser med brei klaff som kneppes til ei linning foran. Knebuksene har i tillegg splitt og linning ved kneet.

Skjorte

Det brukes enten ei enkel bomullsskjorte eller ei skjorte med utgangspunkt i ei gammel skjorte ved Hadeland Folkemuseum.

Hodeplagg og annet tilbehør

Det er ikke bestemt noe om hodeplagg, men en svart filthatt brukes av noen. Noen bruker også silketørkle i halsen, slik det var vanlig i klesskikken midt på 1800-tallet – som er den tida bunaden er nærmest til å vise.

Metall

Det er ikke bestemt noe om sølv til bunaden, men knappene i vest og trøye er gjerne i metall.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg