Mannsbunad fra Follo

Mannsbunad fra Follo
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunad fra Follo er en bunad fra Follo i Akershus. Bunaden er rekonstruert etter bevarte plagg fra Follo, hovedsakelig etter én eier. Det var mannsbunadskomiteen i Follo som rekonstruerte bunaden, og den ble satt i produksjon i 1990. Arbeidet foregikk i samarbeid med daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål, og uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet ble gitt i 1990.

Mannsbunadkomiteen, med Oddvar Bjerke som første formann, satte i gang arbeidet i 1979 ved å samle sammen dokumentasjon for en mannsbunad fra Follo. Trøya (kjolen), vesten og buksene kommer alle fra samme gard, og skal enten ha tilhørt bonden Ole Helgesen Gaavim i Kroer (1774–1842) eller en av sønnene hans (født ca. 1824). Alle plaggene er nå ved Follo Museum.

Follo er et område der moteimpulsene kom raskt inn fra hovedstaden og utlandet. Alle stilepoker er gjerne representert i slike områder, og det er lite lokalt særpreg på klærne. Bunad- og folkedraktrådet anbefaler gjerne at en rekonstruerer bunader på bakgrunn av klesplagg fra en gitt tidsperiode også i motepregede områder, slik at bunadene i størst mulig grad gjenspeiler draktskikken som ble brukt i en bestemt periode.

Bunaden i Follo bærer preg av overgangen fra empire til nyrokokko. Denne perioden kalles både seinempire og biedermeier, og gjorde seg gjeldende ca. 1820–1840. Kjennetegnet på mannsklærne fra denne tida er at vestekragene blir lavere igjen, etter de svært høye empirekragene. Mens de eldre vestene hadde små slag, har mange vester fra denne tida større slag. Dobbeltspente vester får skråstilte knapper, og en del vester ender i en liten spiss midt foran, slik vesten til denne bunaden gjør.

Mens buksene i motebildet i tida 1800–1820 var både knebukser og langbukser, og av og til en mellomting som ble brukt nedi høye skaftestøvler, er buksene fra biedermeier-perioden lange og nokså rette. På den måten er plaggene som bunaden er kopiert etter, typiske for sin tid.

Bunaden fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 1990, og de konkluderte slik: «Den framlagde bunaden er i alle delar, så langt det er mogeleg, ein god kopi av dei draktplagga som ligg til grunn for rekonstruksjon. Vyrkje, saum og utføring er av god handverkskvalitet.»

Draktdeler

Trøye

I de skriftlige kildene opptrer plagget kjol hyppig, gjennom flere hundre år. I de første tiåra av 1800-tallet beskriver dette et plagg som ligner det vi kjenner som kjole i gallaantrekket kjole og hvitt. Kjolen til bunaden er kopiert etter et tilsvarende plagg fra Gåvim i Kroer.

Den er figursydd, og lages i svart toskafts ullstoff som originalen. Den er rett avskåret i livet foran, og har lange skjøter bak. I ryggen har den midtsøm og to buede sidesømmer. Nederst markerer en knapp på hver sidesøm livlinja. Skuldersømmene er trukket bakover. Kjolen har nedbrettet krage og breie slag, og er dobbeltspent med svarte, trukne stoffknapper. Ved hver ermesplitt er det tre små, svarte metallknapper. Kjolen er fôret og vattert, og i skjøtene bak er det skjulte lommer.

Vest

Det er bevart to vester fra Gåvim, og snittet i den ene er kopiert til bunaden. Den har lav ståkrage som skrår ned foran, og breie slag. Vesten er i et småmønstret silkestoff med brun bunnfarge og innvevd mønster i rosa og grønt. Den har rygg i ubleiket lerret, framstykkene er fôret med et satenglignende, brunt bomullsstoff, og den er dobbeltspent med mørkebrune glassknapper.

Til bunaden lages vesten i ulike, mønstret silkestoff. En annen vest fra Gåvim har også vært med og dannet utgangspunkt for variasjon i vestestoffet, og en bruker de stoffene som til enhver tid er nærmest originalene – av det som fins i handelen. I dag produseres vesten i et blandingsstoff i ull/silke, med svart bunn og mønster i rødt og grønt, og et blandingsstoff i bomull/silke, med brun bunn og mønster i gyllengult, rødt, og grønt. Vesten er dobbeltspent som originalen, men med støpte messingknapper, kopiert etter knappene i den andre vesten fra Gåvim.

Bukse

Til bunaden er det kopiert ei rett langbukse i svart klede. Originalen kommer fra samme sted som kjolen og vesten. Buksa har brei klaff, og kneppes med hornknapper til ei linning foran. Bak har buksa en splitt i linninga; der reguleres livvidda med ei lærsnor.

Seler

Til bunaden er det kopiert to par broderte bukseseler, men bare det ene paret brukes til bunaden i dag. Det er fra Gåvim og er i korsstingsbroderi med rosemønster på svart bunn, på stramei.

Sjøl om bukseseler var nødvendige plagg for å holde buksene oppe alt fra begynnelsen av 1800-tallet, veit vi lite om hva slags seler som ble brukt. Det er bevart mange broderte bukseseler omkring i landet, men de er gjerne yngre enn 1850. Stramei kom ikke i handelen før på 1870-tallet, og korsstingsbroderte seler ble svært moderne og holdt seg til innpå 1900-tallet.

Skjorte

Originalen til bunadskjorta kommer fra Hokholt på Nesodden. Den er i hvitt lin, og stikningene på halskragen, skulderstykkene og håndlinningene er eneste dekor. Skjorta til bunaden er en nøyaktig kopi av originalen, og den holdes sammen i halsen med to trådknapper eller en dobbelt halsknapp i sølv. Samme type trådknapper brukes også i håndlinningene. Skjortesplitten holdes sammen av ei sølvsprette.

Hodeplagg og halstørkle

Da bunaden ble lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet, var det ikke lansert noe eget hodeplagg, men rådet anbefalte å bruke hatt sommerstid. En svart filthatt med sylinderformet pull brukes derfor til bunaden i dag.

Rundt skjortekragen knytes et flerfarget silketørkle.

Strømper og band

Fordi en ikke har funnet strømper fra denne tidsperioden i Follo, brukes et par strikkede strømper med utgangspunkt i et par strømper fra Elstad i Nannestad. En går ut fra at det var lite lokalt preg på strømpene på den tida. De strikkes i hvitt ullgarn og holdes oppe av flettede strømpeband i flere farger.

Metall

Ettersom skjorta holdes sammen av trådknapper, er det ikke nødvendig med sølv til bunaden. Noen bruker imidlertid en dobbelt halsknapp i sølv samt ei sprette til å holde sammen skjortesplitten. Det er ikke rekonstruert sølv på bakgrunn av lokalt materiale, men flere gullsmeder har lansert halsknapper og spretter som har vært like over et større område. Knappene i vesten er støpt i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg