Askerbunad (mann)

Den grå vadmelsfrakken er inspirert av just au corpus-frakken, som var moderne på 1700-tallet. Lengst holdt denne klesstilen seg i Gudbrandsdalen, men også i Akershus er det kilder som forteller om at slike frakker var i bruk til inn på 1800-tallet. Frakken har ståkrage og er enkeltspent med sølvknapper.

Vesten er i et blåsvart verkensstoff med smale striper i grønt og gult. Det er et håndvevd stoff av samme type som stakken til kvinnebunaden, men i en kraftigere kvalitet. Vesten har ståkrage, men ikke slag, og er V-ringet i halsen. Den er dobbeltspent med fem par sølvknapper og har lommer foran. Vesten er kantet med rødt og har passepoilerte lommer med rød kant.

Det brukes både knebukse og langbukse, og begge er i svart klede. De har brei klaff som kneppes til ei linning foran, og på knebuksa er det også knapper ved knesplitten.

Det er kopiert to ulike par bukseseler til bunaden. De er brodert med ullgarn eller ullgarn og perler på stramei, og er kantet med tvinnet snor. Det ene paret har lys bunn med rosemønster, og det andre har grønn bunn med rankemønster. Begge ble gitt eierne som forlovelsesgave på slutten av 1800-tallet.

Det brukes bomulls- eller linskjorte i vanlig primærsnitt til bunaden.

Det brukes strikkede, naturhvite ullstrømper til bunaden. De holdes oppe av flettede strømpeband i rødt, blått og gult.

En svart, rund hatt med brei brem brukes som hodeplagg, og utenpå skjortekragen kan en knyte et halstørkle i ulike farger og mønstre.

På bakgrunn av et par underbukser som var blitt lagd som skolearbeid på slutten av 1800-tallet, er det lagd bunadunderbukser i hvitt bomullsstaut.

Med utgangspunkt i de samme knappene som det er lagd hekter til kvinnebunaden av, er det også lagd ei nål formet som en dobbelt halsknapp. Den brukes i skjorta sammen med mansjettknapper. Knappene i trøya, vesten og buksa er også i sølv, i ulike størrelser, med utgangspunkt i de samme gamle knappene.