Mannsbunad fra Øst-Telemark med gråtrøye

Et knippe karer i ulike utgaver av bunaden viser variasjon som finnes både i dagens bunad, og som også gjenspeiler den folkelige draktskikken.

Mannsbunad fra Øst-Telemark
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Gråtrøyebunaden er en bunad fra Øst-Telemark som har vært i nesten ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. Denne bunaden er den mest kjente av mannsbunadene fra Telemark. Bunaden har fått navnet etter trøya som er sydd i grå eller ubleiket vadmel, men som også fins i grønt.

Øst-Telemark er et område med sterke drakttradisjoner og flere tidsperioder av folkedrakthistoria er etter hvert representert i bunadene. Denne bunaden bygger på klesskikken slik den var på midten av 1800-tallet og utover. Det var lokale skreddere som sydde og satte sitt preg på drakta. Kundene kunne dessuten ønske spesielle utforminger, spesielt mot slutten av perioden. Også i dag kan en finne bunader som er langt mer dekorert enn det som er vanlig. Klærne var i bruk til rundt 1900, og det fins et rikt kildemateriale å bygge bunadene på.

Enkelte variasjoner i klesskikken gjenspeiles også i dagens bunader. De grønne trøyene finner en tradisjonelt bare i Heddal, og der er de knyttet til en bestemt skredder. Han het O.A. Kolbjørnsrud, og er også opphavet til applikasjonene på framstykkene og på ryggen av trøya. Ellers varierte både utsmykning og måte å sy på fra skredder til skredder og gir en nyanserikdom som bare delvis er gjenskapt i dagens bunader.

Ettersom gråtrøya var i bruk over en lang periode, ble også enkelte trekk endret undervegs. Gråtrøya har variert i sidde fra de hoftelange til de helt korte. Og det har vært brukt både korte og lange bukser til trøya, noe som også er tilfellet med bunaden.

Det er i dag mange produsenter av denne bunaden, og leverandørene kan ha varierende utforming og utvalg.

Draktdeler

Trøye

Gråtrøye med lang bukse. Kort jakke med applikasjoner. Trøya er kort og har en høy, stående krage. Både korte og lange bukser ble tradisjonelt brukt parallelt, og man kan også velge til dagens bunad.

Mannsbunad fra Øst-Telemark
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er trøya som har gitt navnet til denne bunaden. Lokalt brukes navnet gråkufte like gjerne som gråtrøye. Den er sydd i ubleiket eller lysegrå vadmel, men kan også være sydd i grønn vadmel. Trøya avløste den eldre snippekufta omkring midten av 1800-tallet. Den har i seg trekk fra flere stilperioder. Snittet i ryggen med isydde kiler (skjertar) og sjutallsformede sømmer viser et alderdommelig preg. Den høye livlinja og kragen bærer derimot preg av empirestilen fra tidlig 1800-tall. Applikasjonene i dekoren har rokokkoens formspråk, slik den også er kjent i rosesømmen på kvinnenes rødtrøyebunad og rosemalingen fra området.

Trøya er dobbeltspent med seks par sølvknapper og knapphull, men trøya kneppes ikke. Den har høy krage og spisse, nedbrettede slag. På framstykkene er det to store lommeklaffer med sølvknapper. Krage, slag, lommeklaffer og ermer er dekorert med applikasjoner i svart vadmel eller klede. Applikasjonene er sydd på med farget tråd. På noen trøyer er det også slik dekor på framstykkene nederst og ved de utstående kilene i ryggen.

Nederkanten er kanten med svart stoff, sydd på med tråd i kontrastfarge.

Vest

Tradisjonelt har det vært brukt ulike typer vester til gråtrøya. Derfor lages det flere varianter også til dagens bunader. De er i svart eller grønn klede, men varierer mellom enkeltknepping og dobbeltknepping. De har ståkrage og gjerne nedbrettede slag, men slagene kan også kneppes, slik at vesten blir tett i halsen. Vesten har rygg i ubleiket bomullslerret.

Bukse

Det brukes to ulike typer strømper til bunaden, begge strikket i ullgarn. Den ene typen er strikket i to ulike garnfarger og kalles derfor tvibandsokk. Den andre strikkes i hvitt ullgarn og kalles vriubandsokk.

Mannsbunad fra Øst-Telemark
Av /Norsk bunadleksikon.

Det kan brukes både kort og lang bukse til bunaden. Felles for begge er at de er høye i livet og at de er sydd i svart vadmel. Sidesømmene, som har tittekanter av rødt stoff, er trukket framover. Begge buksetypene har klaff som kneppes til ei brei linning foran, med knapper i sølv eller messing. Ved splitten nede på knebuksa er det også knapper og spenne til lukking.

Seler

Bukser som er så høye i livet som disse, trenger seler for å holdes oppe. Til denne er det ikke utarbeidet spesielle seler, men flere produsenter leverer lett dekorerte seler.

Skjorte

Det er rekonstruert ei skjorte til bunaden, som er kopi av ei skjorte fra Heddal. Den har hvitsømhalskrage og håndlinninger. Bunadskjorta lages i primærsnitt med vide ermer, i både lin- og bomullslerret. I tillegg brukes det flere andre skjortetyper med broderi på hals- og ermelinning. Det brukes både hvitsøm og kulørt søm i ulike teknikker.

Strømper og band

Det brukes to ulike typer strømper til bunaden, begge strikket i ullgarn. Den ene typen er strikket i to ulike garnfarger og kalles derfor tvibandsokk. Den andre strikkes i hvitt ullgarn og kalles vriubandsokk. Begge har mønsterfelt over hele skaftet. I senere tid er det utarbeidet flere mønstre etter lokale varianter. Enkelte har også tatt i bruk broderte vadmelsstrømper til denne bunaden, sjøl om de nok hører hjemme i en eldre draktskikk.

Strømpene holdes oppe av strømpeband som enten flettes i ullgarn, slengde sokkeband, eller med lærreimer.

Hodeplagg og halstørkle

Det er kopiert ei strikkelue som hodeplagg til bunaden. Den kalles langluve og lages i svart og hvitt ullgarn med mønsterstrikk. I tillegg brukes det svart filthatt med lav pull, og enkelte bruker også svart lue med skygge, såkalt kaskett.

Rundt halskragen knytes et tørkle. Slike fins i mange ulike farger og mønstre, og de er ofte i silke.

Metall

Telemark har en rik sølvtradisjon med spesielt mye filigransarbeid, noe som også gjenspeiles i denne bunaden.

Knappene i trøya og vesten er i sølv, mens spennene og knappene i buksa kan være i sølv eller messing. Videre brukes det en halsring eller dobbelt halsknapp i sølv i skjortesplitten foran. Mansjettknappene i skjorta er også gjerne i sølv.

Det lages i dag mye sølv med røtter i tradisjonelt draktsølv i Telemark, så det er mye å velge mellom. Noen sølvsmeder produserer på gamlemåten, med håndlagd filigransarbeid, mens andre forenkler smykkene og produksjonen ved bruk av støpte modeller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg