Mannsbunad fra Åmli med grå trøye

Trøya er lengre bak enn foran, og har skjøter og splitt i ryggen.

Mannsbunad fra Åmli med grå trøye
Av /Norsk bunadleksikon.

Strømpene til bunaden er strikket i hvitt ullgarn. De er rettstrikket, med mønsterfelt på anklene og ei stripe midt bak.

Mannsbunad fra Åmli med grå trøye
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunaden er preget av empirestil fra tidlig på 1800-tallet, og har derfor høy livlinje og krage på både trøya og vesten. Skjortekragen er også høy, men den brettes ned over halstørkleet. Hatten er en såkalt pottehatt i presset filt.

Mannsbunad fra Åmli med grå trøye
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Åmli med grå trøye er utarbeidet av bunadnemnda i Aust-Agder ungdomslag, og ble satt i produksjon en gang rundt 1960. Den bygger på draktmateriale hovedsakelig fra de indre og østre bygdene i det gamle Åmli kirkesogn, og viser et bilde av draktskikken slik den var på begynnelsen av 1800-tallet.

Det fins to ulike mannsbunader som går under det samme navnet, og mens den ene representerer draktskikken fra første del av 1800-tallet, representerer den andre den såkalte rundtrøyeperioden fra midten av 1800-tallet og framover, se Mannsbunad fra Åmli.

Draktdeler

Trøye

Bunaden har grå trøye i vadmel med høy ståkrage og små, nedbrettede slag. Den er lagd etter ei trøye som skal være sydd til Tellef Børufsen Haagedal fra Tovdal, cirka 1820. På den tida hadde empirestilen satt sitt preg på området, noe som førte til høy livlinje og tilsvarende høy krage. Trøya er rett avskåret foran, på sidene skrår den bakover, og bak har den to rett avskårne skjøter som rekker ned på baken. Under skjøtene er det sydd inn motfolder som gir vidde.

Trøya er dobbeltspent med fire par knapper og fire par blinde knapphull, og kan altså ikke lukkes. I overgangen mellom ryggen og skjøtene bak er det også to knapper. Skuldersømmene er trukket langt bakover, og ermene er smale og fasongsydde. Ved ermesplitten er det knapp og knapphull.

Vest

Vesten lages i rødt ullstoff. Den har utgangspunkt i en vest som skal være etter Ola Jonsen Gunleifjell fra Tovdal. Bunadvesten er dobbeltspent med ståkrage og nedbrettede slag. Vesten rekker til kroppens livlinje, og er dermed sidere enn trøya på framsida. Den er rett avskåret i nedkant foran. På framstykkene er det to lommer, og rygg og fôr er i ubleiket lin. Vesten er kneppet med metallknapper.

Bukse

Buksa har utgangspunkt i ei brun fløyelsbukse som nå er ved Norsk Folkemuseum. Til bunaden lages den i potteblått vadmel, og er ei knebukse med klaff som kneppes til ei linning foran. Det er én stor gravert knapp på hver side, og tre mindre imellom. Knesplitten lukkes med fire knapper.

Skjorte

Det brukes samme skjorte til de to mannsbunadene fra Åmli. Skjorta lages i hvitt lin med hvitsøm på skulderstykke, halskrage og ermelinninger. Broderimønsteret er felles for denne bunaden og kvinnebunaden fra Åmli. Skjortekragen brettes ned. Det brukes også bomullsskjorte til bunaden.

Strømper og band

Det brukes hvite, mønsterstrikkede ullstrømper til bunaden. Mønsteret kalles oklestrik og krune. Strømpene holdes oppe av flerfargede strømpeband i ullgarn.

Hodeplagg og halstørkle

Som hodeplagg til bunaden brukes hatt, av en type som også brukes til mannsbunaden fra Setesdal. Hatten har smal brem og en lav pull, som utvider seg øverst og smalner av mot bremmen. Rundt hattepullen kan en bære et silketørkle eller ei sølvlenke.

Det brukes gjerne silketørkle til bunaden, i ulike farger og mønstre. Dette knyttes rundt skjortekragen som så brettes over tørkleet.

Metall

Knappene i trøye, vest og bukse er støpt i sølv. De er flate med dekor. I tillegg brukes dobbelt halsknapp i skjortekragen samt mansjettknapper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg