Åmli herrebunad. Av . Begrenset gjenbruk

Mannsbunad fra Åmli

Halskragen brettes ned over et halstørkle

Mannsbunad fra Åmli
Av /Norsk Husflid.

Her ser vi bunaden med vest i silkedamask med innvevd blomstermønster. Sølvet er fra Sylvsmidja på Voss.

Mannsbunad fra Åmli
Av .

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Åmli bygger på draktskikken i Aust-Agder fra midten av 1800-tallet, og bærer preg av nyrokokko-stil. Enkelte menn brukte bukser med klaff helt fram til 1920-tallet, så deler av klesdrakta har gått direkte fra folkedrakt til bunad. Bunaden ble tatt i bruk i de frilynte ungdomslaga på 1920-tallet. Ingen av plaggene er direkte kopier av gamle plagg, sjøl om hovedtrekkene i snitt og materialbruk er overført. Materialene har variert en del, særlig når det gjelder vesten.

Det fins to ulike mannsbunader med samme navn fra dette området. Denne representerer den yngste draktskikken, mens mannsbunaden med grå trøye viser et bilde av draktskikken fra første del av 1800-tallet.

En variant av bunaden blir også produsert av Solhjell konfeksjonsfabrikk. Den skiller seg fra de andre gjennom produksjonsmåten.

Draktdeler

Trøye

Utgangspunktet for trøya er ei svart rundtrøye fra Askeland i Mykland. Trøya lages i dag i svart vadmel eller klede, men flere typer svart ullstoff har vært brukt. Den rekker til hoftekanten. Trøya har nedbrettet krage og slag, og er dobbeltspent med sølvknapper, men knapphullene er ikke til å kneppe igjen. Ermene har også sølvknapper, og ryggen har midtsøm og to buede sidesømmer.

Bukse

Det er to ulike bukser til bunaden: kort eller lang klaffebukse. Begge variantene lages i samme stoff som trøya. De har brei klaff som kneppes med sølvknapper. Knebuksa har i tillegg splitt og linning ved kneet, som kneppes igjen med sølvknapper.

Vest

Forbildet for bunadvesten er fra Askeland i Mykland, og skal være fra rundt 1850. Originalvesten er i et småmønstret stoff i silke. Bunadvesten lages i dag i flere ulike stoff, enten svart som trøya eller med ulike mønstre. De mønstrete stoffene er i ulike materialer, men gjerne etterligninger av silke. Det vanligste stoffet er et brokadelignende stoff i viskose. Dette stoffet brukes til flere bunadtyper omkring i landet. Vesten er dobbeltspent og kneppes med sølvknapper. Den har en liten ståkrage og slag. Fasongen kjennetegnes ved at den ender som to spisser i nederkanten foran, noe som var moderne under biedermeiermoten litt før 1850. Ryggen er i ubleiket lin.

Skjorte

Skjorta lages i hvitt lin med hvitsøm på skulderstykke, halslinninger og ermelinninger. Mønsteret er felles for denne bunaden og kvinnebunaden fra Åmli. Skjortekragen brettes ned. Det brukes også bomullsskjorte til bunaden.

Strømper og strømpeband

Strømpene er mønsterstrikket i svart og hvitt, med åttebladroser som mønster. Mønsteret stammer fra Fiskvatn. Det brukes også ensfargete strømper i ubleiket ull, med mønster i perlestrikk, fletting med mer. Strømpebanda er flettet (fingret), i mange ulike farger.

Metall

I tillegg til alle knappene på trøye, bukse og vest brukes det en halsknapp og en hornring samt mansjettknapper i skjorta. Sølvknappene er gravert etter et gammelt mønster.

Hodeplagg

Det brukes svart hatt i presset filt til bunaden. Hatten er lav og har brei brem. Rundt pullen kan den være pyntet med et rosemønstret band.

Tilbehør

Rundt skjortekragen knytes et flerfarget silketørkle. Mange bruker også lommeur med kjede samt kniv som festes til en knapp i buksa.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg