Manessiske håndskrift, også kalt Grosse Heidelberger Liederhandschrift, er det største av de tre samlehåndskriftene med middelhøytysk kjærlighetsdiktning. Håndskriftet inneholder 425 pergamentblad med i alt omlag 7000 strofer av til sammen 140 såkalte Minnesänger, og er særlig kjent for sine 137 helsides miniatyrer med dikterportretter.
Faktaboks
- Uttale
- manˈessiske håndskrift
Håndskriftet oppstod antagelig i Zürich i første halvdel av 1300-tallet, med utgangspunkt i en samling Liederbücher som tilhørte samleren Rüdiger Manesse (død 1304), som det er oppkalt etter. Det oppbevares ved universitetsbiblioteket i Heidelberg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.