Manessiske håndskrift

Manessiske håndskrift, også kalt Grosse Heidelberger Liederhandschrift, er det største av de tre samlehåndskriftene med middelhøytysk kjærlighetsdiktning. Håndskriftet inneholder 425 pergamentblad med i alt omlag 7000 strofer av til sammen 140 såkalte Minnesänger, og er særlig kjent for sine 137 helsides miniatyrer med dikterportretter.

Faktaboks

Uttale
manˈessiske håndskrift

Håndskriftet oppstod antagelig i Zürich i første halvdel av 1300-tallet, med utgangspunkt i en samling Liederbücher som tilhørte samleren Rüdiger Manesse (død 1304), som det er oppkalt etter. Det oppbevares ved universitetsbiblioteket i Heidelberg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg