Managua er hovedstaden i Nicaragua og ligger ved sørbredden Lago Xolotlán, også kalt Managuasjøen. Byen har 1 028 000 innbyggere.

Området hvor Managua ligger nå var bebodd av urfolksgrupper ved den spanske koloniseringen. Det finnes arkeologiske spor i området som daterer seg minst 20 000 år bak i tid.

Managua ble offisielt grunnlagt i 1819 av den spanske kolonimakten og ble gitt navnet Leal Villa de Santiago de Managua. Byen var lenge en liten og ubetydelig fiskerlandsby, men ble valgt til hovedstad på grunn av stridigheter mellom de største og viktigste byene León og Granada som en kompromissløsning i 1857. Selv om Managua opplevde en betydelig vekst etter byen ble hovedstad forble Managua mindre enn disse byene frem til ut på 1900-tallet.

Utover 1900-tallet vokste byen betraktelig både i størrelse og popularitet. Det vokste frem et levende og pulserende bysentrum ved bredden av Managuasjøen. Byen fikk tilnavnet Salsa City, og byens musikkscene og uteliv tiltrakk seg velstående turister fra både Nord og Sør Amerika.

Store deler av byen ble lagt i grus etter jorskjelvet.

Jordskjelv 1972 av By NOAA (USGS taken by NOAA) [Public domain], via Wikimedia Commons.

Managua hadde en befolkning på nesten en halv million i 1972 da et kraftig jordskjelv la store deler av byen i grus. Jordskjelvet tok livet av 10 000 mennesker, ødela godt over halvparten av bebyggelsen og gjorde 300 000 mennesker husløse. Denne katastrofen ble en global nyhetshendelse og det ble sendt hjelpesendinger fra hele verden.

Jordskjelvet ble også et symbol på president Anastasio Somozas vanstyre, korrupsjon og manglende engasjement i landets befolkning. Presidenten forsynte seg grovt av hjelpesendingene, og arbeidet med rekonstruksjonen av byen ble sterkt skadelidende på grunn av presidentens grådighet.

Denne manglende gjenoppbyggingen ble et synlig og et kraftig symbol for den folkelige motstandskampen mot Somoza i 1970-årene, og flere av presidentens tidligere medspillere begynte å støtte de revolusjonære som følge av dette.

Det var mange kamper mellom revolusjonære og Somozas Guardia Nacional i byen utover 1970-årene frem til revolusjonen var et faktum 19. juli 1979. Den folkelige maktovertakelsen ble markert av enorme folkemengder som samlet seg i gatene og feiret de revolusjonære som paraderte inn i byen.

Den sandinistiske regjering hadde store planer for gjenoppbygning av Managua, men disse planene ble i liten grad virkeliggjort, mye på grunn av de politiske urolighetene i landet.

Mesteparten av borgerkrigen foregikk i rurale områder ved grensene mot Honduras og Costa Rica og det var lite kamper i Managua. Krigen påvirket likevel byen betraktelig da Managua opplevde en enorm rural-urban migrasjon. Flyttestrømmen fra områdene berørt av borgerkrigen inn til byen var mye større enn kapasiteten til å ta imot. Dette medførte en betydelig vekst av desorganiserte nybyggerområder i utkanten av byen.

Etter Sandinistenes valgnederlag i 1990 gikk landet fra å være sosialistisk styrt til å bli styrt av nyliberalister, og denne politiske endringen ble fort synlig også i Managuas bybilde. Arnoldo Alemán, som var borgermester i Managua fra 1990 til 1996 og landets president i 1996-2000, har blitt et symbol på nyliberalismens fremvekst i Nicaragua, og i Managua ble denne politiske endringen materialisert i byggingen av motorveier, rundkjøringer, kjøpesenter og varehus. Under Alemáns styre så en også en tilrettelegging for utenlandsk kapital i byen ved konstruksjonen av frihandelssoner (Zona Francas) i utkanten av byen. Dette er industriområder med tilpasset skatt- og avgiftspolitikk.

Som så mange andre latinamerikanske storbyer er sosioøkonomiske forskjeller synlig i bybildet i Managua. Samtidig som man har hatt fremvekst av slumområder i utkant av byen, har man sett at murene har blitt høyere og sikkerhetsvaktene har blitt flere i byens mer velstående bydeler.

Den politiske kamp om byens uttrykk har også materialisert seg de siste tiår. Etter sandinistenes siste maktovertakelse i 2006 har mange sandinistiske politiske billboards og figurer blitt konstruert og nye byutviklingsprosjekter er blitt prydet med sandinistiske farger og flagg. Denne politiseringen av bybildet er spesielt tydelig i den nye bydel Puerto Salvador Allende, som ligger ved Managuasjøen, like ved der bysentrum lå før jordskjelvet i 1972.

Det finnes et norsk konsulat i Managua.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.