Malika Mokeddem

I miljøet der Mokeddem vokste opp, var det vanskelig for en kvinne å få noen form for høyere utdanning, men hun startet medisinutdannelse i Oran som hun fullførte i Frankrike. Til 1985 arbeidet hun ved et fransk sykehus, deretter har hun vært forfatter på heltid. Flere av romanene hennes har et delvis selvbiografisk preg. De skildrer sterke og begavede kvinner som ønsker å bruke sine evner, men som møter et mannssamfunn preget av fordommer og forakt for kvinnen. Uttrykksformen hennes er personlig og poetisk.

Mokeddem vakte oppmerksomhet med debutromanen Les hommes qui marchent (Mennene som marsjerer, 1990). Romanen hun trolig er mest kjent for, er L'Interdite (Den forbudt kvinnen, 1993). Ellers kan nevnes romanen N'zid (2001). Tittelen på denne boken er et arabisk ord som kan bety 'jeg vedvarer' eller 'jeg overlever'. Mokeddem har her villet skape en moderne versjon av Odysseen. Hovedpersonen, den unge algeriske kvinnen som befinner seg alene på en båt i Middelhavet etter et et skipbrudd, har navnet Nora.

Blant Mokeddems seneste bøker er Je dois tout à ton oubli (Jeg skylder din glemsel alt, 2008) og La Désirante (Den begjærende kvinnen, 2011). Hun er også kjent for selvbiografien Mes hommes (Mine menn, 2005), der hun skildrer hvordan det var for henne å vokse opp og få utdannelse som eneste jente i et samfunn fullstendig dominert av menn.

På 2000-tallet er Mokeddem blitt en av de algeriske forfatterne som er best kjent i utlandet. Hun har mottatt flere litterære priser, og bøkene hennes er oversatt til mange språk, blant annet til engelsk.

• Le siècle des sauterelles (Gresshoppernes århundre, 1992)
• Des rêves et des assasins (Om drømmer og om drapsmenn, 1995)
• La nuit de la lézarde (Rissets natt, 1998)
• La transe des insoumis (Opprørernes transe, 2003)

• Algeries litteratur
• Algeries historie
• Algeries samtidshistorie

• Mokkedems bøker i Open Library