Etter selvstendigheten i 1964 ble nyvalg avholdt, og alle MCPs kandidater ble valgt uten motstand. Statsminister Hastings Banda slo inn på en konservativ politikk, og opposisjonen mot hans regime vokste raskt. Han ble valgt til president i 1966 da Malawi ble gjort til republikk og ettpartistat, og utropt til president på livstid i 1971. Banda tilegnet seg praktisk talt eneveldig makt og bekledde tidvis flere ministerposter.
Opposisjonen befant seg stort sett i eksil og kjempet gjennom flere år for demokrati, også ved å etablere en motstandshær. Banda-regimet forfulgte sine motstandere, og i 1983 ble lederen for Socialist League of Malawi (Lesoma), Attati Mpakati, myrdet i Zimbabwe. En annen opposisjonsgruppe i eksil var Malawi Freedom Movement (Mafremo). Tidlig i 1990-årene fant det sted en overgang til flerpartistyre, blant annet som følge av et betydelig politisk press fra flere bistandsytere og fra malawiske hold, særlig knyttet til religiøse grupper. En allianse av opposisjonsgrupper ble dannet, Alliance for Democracy (AFORD), ledet av fagforeningslederen Chakufwa Chihana. To andre opposisjonsgrupper, United Democratic Front (UDF) og United Front for Multi-party Democracy (UFMD), ble også dannet.
I juni 1993 ble det avholdt en folkeavstemning om hvorvidt Malawi skulle innføre et flerpartisystem eller beholde det gamle under Banda. Et klart flertall (64 prosent) stemte for et flerpartisystem, og det ble nedsatt et råd for å forberede frie valg. Dette ble avholdt i 1994, med et klart nederlag både for president Banda og MCP, og med seier for Bakili Muluzi og UDF. Muluzi ble dermed Malawis nye president. Flere partier ble tatt inn i den nye regjeringen.
Etter at Banda trådte tilbake fra presidentstillingen ble det i 1995 tatt ut formell tiltale mot ham for medvirkning til drap på fire politiske motstandere, men tiltalen ble senere frafalt. Et viktig instrument i Banda-regimets terror mot opposisjon og sivilbefolkningen var den halvmilitære ungdomsgrenen til MCP, Malawi Young Pioneers (MYP), som ble oppløst i 1993. «Ungpionérene» var beryktet for sin brutale fremferd mot opposisjonelle, og mange som kom på kant med Banda eller hans nærmeste, ble tatt av dage og utsatt for tortur av disse ungdomskadrene.
UDF og AFORD inngikk i 1995 en formell koalisjon, som gikk i oppløsning året etter. Ved valget i 1999 ble president Muluzi (UDF) gjenvalgt, og UDF beholdt sitt flertall i parlamentet. Ved valget i 2004 ble MCP større enn UDF i parlamentet, men UDFs presidentkandidat Bingu wa Mutharika ble valgt til ny president foran Bandas tidligere nære medarbeider John Tembo (MCP). Mistanke om uregelmessigheter ved valget førte til voldelige sammenstøt, blant annet i landets største by, Blantyre.
Selv om Mutharika var håndplukket av Muluzi som hans etterfølger, førte en maktkamp dem imellom innen UDF til at president Mutharika i 2005 brøt ut og dannet et nytt parti: Democratic Progressive Party (DPP). Motstanden mot Bingu internt i UDF og støtten til ham fra eksternt hold – fremfor alt fra bistandsorganisasjoner – skyldtes blant annet Mutharikas angivelige bestrebelser på å bekjempe korrupsjonen, som siden Bandas tid har vært utbredt. Etter at han tok over som president gjorde Mutharikas administrasjon anslag mot fremtredende politikere, heriblant ekspresident Muluzi, som i 2009 ble anklaget for over 80 tilfeller av korrupsjon. Ved gjentatte sykehusopphold i England og i Sør-Afrika klarte Muluzi å unndra seg straffeforfølgelse. Flere saker mot Muluzi verserer fortsatt for retten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.