Etter forfatningen av 1991 er Republikken Makedonia, et enhetsstatlig parlamentarisk demokrati. Landets statsoverhode er en president, valgt i allmenne valg for fem år. Presidenten har mest seremonielle funksjoner. Han eller hun representerer landet, er militær øverstkommanderende, utnevner statsministeren, foreslår medlemmer til det judisielle råd og leder landets sikkerhetsråd (samt utnevner tre av dets medlemmer).

Statsministeren og regjeringen har sin basis i den lovgivende forsamlingen, nasjonalforsamlingen Sobranie. Sobranie velges i allmenne valg for fire år og kan ha mellom 120 og 140 medlemmer. Etter valget i 2011 er det 123 medlemmer, hvorav tre valgt fra den makedonske diasporaen.

120 medlemmer av Nasjonalforsamlingen velges i forholdstallsvalg på partilister. Det er seks valgkretser som velger 20 medlemmer av nasjonalforsamlingen. D’Hondts metode anvendes og det er ingen sperregrense.

Jugoslavia, i praksis Serbia, aksepterte i 1992 Makedonias uttreden av føderasjonen. Makedonsk politikk er preget av rivalisering mellom to politiske blokker. Den ene ledes av det konservative VMRO-DPMNE, den andre av det sosialdemokratiske SDSM. I begge blokker inngår partier som representerer albansk-språklige velgere. Dette har betydning ettersom det er etniske spenninger mellom makedonere og albanere i republikken. 

Administrativt er landet inndelt i 84 kommuner (opštini).

Domstolsvesenet skal være uavhengig. Det ledes av høyesterett. Dommere utnevnes av et judisielt råd, oppnevnt av nasjonalforsamlingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.