Folketallet i Makedonia ble beregnet til 2 045 300 innbyggere i 2005, den årlige befolkningstilveksten til 0,6 % (1993–2003) og forventet middellevealder for kvinner til 75 år og for menn 69 år.

Makedonere er den største folkegruppen med 67,9 prosent, albanere utgjør 22,1 prosent, rom 3,7 prosent, tyrkere 2,6 prosent, serbere 1,3 prosent og vlaker 0,8 prosent av befolkningen (IPSOS 2011). Den albansk befolkningen bor hovedsakelig i vestdelen av landet, spesielt i Tetovo-området.

Folketettheten er 79,5 innb. per km2 med tettest bosetning i nord og vest. De fleste albanere er bosatt i nordvest, tyrkerne i sørøst. Ca. 60 % av befolkningen lever i urbane strøk. Største byer er Skopje, Bitola og Prilep.

Makedonia er et svært etnisk, språklig og religiøst sammensatt land.

Siden 600-tallet e.Kr. har Makedonia vært befolket av slaviske stammer, men det er også en stor albansk minoritet. Slaverne i Makedonia har vært ortodokse kristne siden 800-tallet, og kirken hadde en egen patriark. Landet var en del av det osmanske (tyrkiske) riket 1392–1912. Det makedonske patriarkatet med sete i byen Ohrid ble opphevet i 1766, men gjenopprettet i 1967.

Makedonias innbyggere er i hovedsak ortodokse kristne, 69,3 prosent. Over 64,4 prosent tilhører den makedonsk-ortodokse kirke, mens et lite mindretall er serbisk-ortodokse. 28,6 prosent, hovedsakelig den albanske befolkningen, bekjenner seg til islam. 0,4 prosent er protestanter og 0,4 prosent er katolikker (IPSOS 2011).

Offisielt språk er makedonsk, som skrives med det kyrilliske alfabet. Det er morsmål for 69,8 prosent av befolkningen. Minoritetsspråk er blant annet albansk (23,3 prosent), romani (2,4 prosent), tyrkisk (1,8 posent) og serbisk, bosnisk og kroatisk (1,6 prosent). Noen få promille oppgir arumensk, gresk og bulgarsk som morsmål (IPSOS 2011).

Ohrid-avtalen fra 2001 skal sikre at også flere av minoritetsspråkene og deres alfabeter er også i offisiell bruk. Seks språk har offisiell status som minoritetsspråk: Albansk, tyrkisk, romani, serbisk, bosnisk og arumensk. I kommuner der disse tales av minst 20 prosent av innbyggerne, er disse offisielle på linje med makedonsk. Albansk er derfor likestilt offisielt språk i Tetovo og i flere andre kommuner i vest, tyrkisk  i Plasnica og Centar Župa, romani i Šuto Orizari og serbisk i Čučer-Sandevo. I Kruševo er arumensk offisielt språk til tross for at det snakkes av under en tiendedel av kommunens innbyggere, mens bosnisk ikke er i bruk på kommunenivå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.