Machaerus er en gammel jødisk festning i fjellene øst for Dødehavet i dagens Jordan. Det hebraiske navnet var Mikhvar. Ifølge den jødiske historieskriveren Josefus Flavius ble festningen bygget under den jødiske kongen Aleksander Janneus (104–78 fvt.) rundt år 90 fvt. Den ble totalt ødelagt av romernes tiende legion i år 72 eller 73 evt., i forbindelse med den første jødiske krigen mot romerne.
Mikhvar
Machaerus var av stor strategisk betydning for landets forsvar, ikke minst mot nabbateerne. Festningen lå som en forhøyning i landskapet, i et bratt fjellområde, høyt over Dødehavet. Beboerne hadde vid utsikt, også til flere av de andre jødiske festningene. Røyksignaler formidlet opplysninger mellom dem. Ifølge rabbinske kilder kunne man også lukte røkelsen fra tempelet i Jerusalem (Mishna 3, Tamid 3,8). Josefus gir en god beskrivelse av festningen i sin bok «Den jødiske krig».
Festningen ble først ødelagt i år 57 fvt. av den romerske generalen Gabinius, men ble senere gjenoppbygget av Herodes den store i år 30 fvt. Hans festning ble ødelagt av nabateernes konge Aretas 4. Philopatris allerede i år 36 fvt. Men Machaerus ble gjenoppbygget og senere overtatt av Herodes' sønn Herodes Antipas (20 fvt.–39 evt.). Senere ble den lagt under romersk administrasjon, helt til den i år 66 evt. ble erobret av jødiske opprørere.
Festningene Masada, Herodium og Machaerus var de siste jødiske militære utpostene som ennå gjorde motstand etter Jerusalems fall i år 70 evt. Det er funnet rester etter en påbegynt rampe, som romerne ville bruke under erobringen (som på Masada). Mens de beleirede jødene på Masada skal ha begått selvmord, skal de som var i borgen på Machaerus ha fått lov til å forlate stedet før det ble ødelagt. Ifølge Josefus ble de mange menn som bodde utenfor selve borgens murer likevel drept, mens kvinner og barn ble solgt som slaver.
Machaerus ble etter hvert glemt og skjult av ørkensanden, og ingen visste lenger nøyaktig hvor festningen hadde ligget. Allerede i 1807 utpekte en tysk oppdagelsesreisende det stedet som senere viste seg å være det riktige. Men de første utgravningene fant først sted i 1968, under ledelse av Jerry Vardaman (1927–2000), en ordinert amerikansk baptistprest. I 1973 fant den tyske arkeologen August Strobel (1930–2006) restene etter en flere kilometer lang mur som romerne hadde bygget rundt festningen for å sperre de jødiske soldatene inne. Tilsvarende er funnet ved Masada. Først da var man sikker på at dette faktisk var stedet der den gamle festningen Machaerus hadde ligget. På slutten av 1970-tallet fortatte fransiskanere fra det fransiskanske bibelsenteret i Jerusalem arbeidet. Fra 2009 har ungarske arkeologer ledet utgravningene.
Herodes lot bygge en sterk forsvarsmur, et palass, sisterner for å ha nok vann, samt andre fasiliteter for soldatene og de mange andre som hadde sitt arbeid ved palasset og selve festningen. Som på Masada og Herodion er det funnet rituelle bad, mikvaot (flertall av mikve) som gjorde det mulig å overholde jødiske religiøse forpliktelser på et så avsidesliggende sted. Men det er også funnet bad i romersk stil. I 2010 fant ungarske arkeologer en enorm sisterne som var over 18 meter dyp og kunne holde over 113 000 liter vann. Arkeologene mener denne var i bruk i hele den herodianske tiden.
Det er også funnet rester etter et rituelt bad som ble bygget allerede under hasmoneerne, men senere fylt igjen og bygget over under Herodes. Høsten 2016 fant de ungarske arkeologene, under ledelse av Győző Vörös, et stort og rikt utsmykket mikve skjult under tre meter sand på gårdsplassen i Herodes' palass. Det lå opprinnelig under tak. Stilen er lik den som eksisterte i Qumran, en stil man tidligere trodde var spesiell for Qumran. Utgravningen i Machaerus er ennå ikke avsluttet.
Ifølge Josefus (37–100 evt.) var Machaerus også stedet der tetrarken (vasallkongen) Herodes Antipas lot døperen Johannes drepe (Den jødiske oldtidshistorie 18, 119). Dette skal ha funnet sted rundt år 32 evt. Ifølge bibeltekstene var bakgrunnen for denne hendelsen at Johannes hadde refset kongen fordi han hadde giftet seg med Herodias, som også hadde vært hans halvbrors ektefelle. Dette ekteskapet var derfor ikke tillatt i henhold til jødisk lov. Herodias tok refselsen ille opp og ville gjerne ha Johannes drept, men kongen vegret seg. Johannes ble likevel fengslet. Ved en stor fødselsdagsfest danset Herodias' datter foran sin stefar/onkel. Han ble så begeistret for dansen at han lovet henne at hun skulle få ett ønske oppfylt. Moren ba henne da om å forlange Johannes' hode på et fat. Livvakten dro umiddelbart til fengselet og drepte ham. Det avhugde hodet ble brakt til piken på et fat, og hun ga det til sin mor. Ifølge tekstene skal kongen ha vært lei seg for at han måtte oppfylle dette ønsket (Matteus 14, 1–12 og Markus 6, 17–29.) Bibeltekstene nevner ikke pikens navn, men det gjør Josefus. Disse hendelsene er blitt et populært motiv i kristen kunst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.