Maja Ratkje

Faktaboks

Maja Ratkje
Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, Maja S. K. Ratkje
født:
29. desember 1973, Trondheim
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje er en norsk komponist og improvisasjonsmusiker. Ratkje er en av sin generasjons viktige komponister i Norge, både på grunn av sin høye aktivitet og store gjennomslag, og på grunn av hvordan hun forener rollene som komponist og musiker med stemme og elektronikk på utradisjonelle måter.

Ratkje har plassert seg på flere kart over samtidsmusikken, og har i internasjonal presse blitt omtalt som en av de viktigste unge komponistene i dag. På mange måter er hun en typisk representant for den nye teknologibaserte musikken der komponisten selv er del av fremføringene, gjerne i sammenhenger som er mer intime enn den konvensjonelle konsertsalen.

Ratkje deltar i tallrike samarbeidsprosjekter, og kombinerer den musikalske virksomheten med et sterkt miljøengasjement. Hun har også trukket engasjementet inn i musikklivet, for eksempel gjennom initiativet «Stopp oljesponsingen av norsk kulturliv».

Utdanning

Ratkje studerte komposisjon ved Norges musikkhøgskole fra 1995 til 2000, med Lasse Thoresen, Olav Anton Thommessen og Asbjørn Schaathun. Hun tok senere kurs ved det franske musikkteknologisenteret Ircam, og har senere hatt timer med blant andre Louis Andriessen, Sofia Gubajdulina, Ivar Frounberg, Klaus Huber, Joji Yuasa og Kaija Saariaho.

Komponist/musiker

I studietiden var Ratkje medlem av trioen (x, y, z) (med Risto Holopainen og Asbjørn Blokkum Flø) og Industriensemblet, og arbeidet med støymusikk. Støyen lå også som grunnlaget i det senere samarbeidet med Hild Sofie Tafjord i Fe-mail, og var også en viktig komponent i hennes bidrag til kvartetten Spunk (med Hild Sofie Tafjord, Kristin Andersen og Lene Grenager).

Albumet Voice fra 2002 var et slags gjennombrudd for Ratkje som eksperimentell sanger. Ratkje har samarbeidet med en rekke musikere og komponister innen- og utenlands, og mangeårige samarbeid med Poing, Lasse Marhaug, Stian Westerhus kan trekkes frem. Hun har internasjonalt vært solist med Engegårdkvartetten, BBC Scottish Symphony Orchestra, Ensemble Intercontemporain og Klangforum Wien.

Utmerkelser

I 2001 var Ratkje den første som fikk Arne Nordheims komponistpris, og hun har fått EBUs Rostrumpris og to ganger mottatt Edvardprisen. Sammen med Jazkamer mottok hun Prix Ars Electronica Award of Distinction for soloplata Voice i 2003. I mai 2017 ble hun tatt opp i Akademie der Künste i Berlin, seksjon for musikk.

Utvalgte komposisjoner

Orkesterverk

  • Waves I (1997)
  • No Title Performance and Sparkling Water (2003)
  • Crepuscular Hour for 3 kor og 6 støymusikere (2012)

Verk for stemme

  • ASYLOS for jentekor og sangere (2013)
  • Concerto for Voice (moods IIIc) (2015)
  • Sult, til danseforestilling av Jo Strømgren (2018)

Kammerverk

  • Waves IIb (1997-98)
  • Sinus Seduction (moods two) for saksofon og fast lydfil (1997)
  • River Mouth Echoes (2001)
  • Gagaku variations for akkordion og strykekvartett (2001)
  • In Dialogue with Rudnik (2014)

Installasjoner, multimedia

  • Desibel (2009)
  • Korall koral, a baby opera (2009)

Utgivelser

  • Voice (Rune Grammofon, 2002).
  • River Mouth Echoes, med POING, Oslo Sinfonietta, Fretwork, Rolf-Erik Nystrøm og Torben Snekkestad (Tzadik, 2008).
  • In Dialogue med Eugeniusz Rudnik (Bôłt, 2014).
  • Crepuscular Hour (Rune Grammofon, 2016).
  • Das Wohltemperierte SPUNK, Vol. I-XII med Spunk (Rune Grammofon, 2013).
  • Kapital & Moral med POING (Grappa, 2016).
  • Syklubb fra Hælvete, (med Fe-mail) vinyl (Important records, 2003).

Tekster

Foruten flere anmeldelser i Morgenbladet, har Ratkje publisert følgende tekster:

  • Eksperimentell kvinneglam. Oslo: Aschehoug, 2013
  • Av og til så kan det jo bli kunst. Trondheim: Trondheim Voices, 2015
  • Med gitaren i den andre kroken. I Anne Hilde Neset, Eivind Buene og Audun Vinger (red.). Lyd og ulydighet. Oslo: Ny Musikk/Forlaget Press, 2016

Eksterne lenker

Litteratur

  • Rudi, Jøran (2019). Elektrisk lyd i Norge fra 1930 til 2005. Oslo: Novus (s. 226).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg