Magnus 4 Sigurdsson Blinde var Norges konge i perioden 1130 til 1135. Han var uekte sønn av Sigurd Jorsalfare.

Magnus var av faren utsett til å bli enekonge, men måtte dele kongedømmet med Harald Gille. Harald påstod han var sønn av Magnus Berrføtt, og dermed Sigurds bror og Magnus' onkel. Harald mente derfor at han hadde rett til å bli konge på linje med Magnus, og Harald ble foretrukket av mange stormenn. Striden mellom de to innledet de norske borgerkrigene. Magnus søkte dansk hjelp, men ble fanget av Harald og kastrert, blindet, lemlestet, og satt i Nidarholm kloster (Munkholmen).

Året etter ble Harald Gille drept av Sigurd Slembe, som også hevdet å være sønn av Magnus Berrføtt. Sigurd Slembe tok Magnus ut av klosteret, men Harald Gilles parti samlet seg om hans sønner Inge og Sigurd Munn, og både Sigurd Slembe og Magnus satte livet til i slaget ved Holmengrå i Stømstadskjærgården sør for Hvaler 12. november 1139.

Magnus ble ifølge sagaene begravd i St. Hallvards kirke i Oslo i likhet med faren Sigurd Jorsalfare.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.