Magnhild Almhjell

Faktaboks

Magnhild Almhjell

Magnhild Almhjell, født Havdal

Født
12. juni 1894, Tingvoll
Død
13. mai 1985
Songen hennar Magnhild (1994/2012)
Av /NRK.

Artikkelstart

Magnhild Almhjell var en folkemusikkutøver fra TingvollNordmøre. Hun er en av de viktigste kildene til den vokale folkemusikktradisjonen (kvedertradisjonen) på Nordvestlandet. De fleste av dagens utøvere av vokal folkemusikk fra dette området har lært etter opptak med Almhjell både når det gjelder repertoar og syngemåte.

Almhjell hadde et rikt og variert repertoar. Det ble gjort flere opptak av henne, blant annet av bånsuller og andre småviser, skillingsviser, bygdeviser på dialekt, enkelte setermelodier som kringelhauk, og religiøse folketoner (salmetoner). Mange av disse var tonesettinger av den danske salmedikteren Thomas Kingos (1634–1703) tekster.

Syngemåten varierte etter repertoaret. Den kunne være i en stil som stammer fra gammel tid, preget av en spesiell ornamentikk og bruk av halvhøye toneintervaller. Dette preget særlig de religiøse folketonene og kringelhauken. Bånsullene, skillingsvisene og dialektvisene var gjerne i en enklere og mer moderne stil.

Bakgrunn

Magnhild Almhjell var født i Havdalen på Meisingset i Tingvoll kommune. Moren døde allerede året etter, og hun vokste derfor opp hos sine besteforeldre på morsiden. Almhjell pleiet bestemoren helt til hun døde i 1942, nesten 102 år gammel. Da flyttet hun opp til gården Åkerfallet, som hun hadde kjøpt i 1936. I 1948 giftet hun seg med den kjente Nordmørs-spelemannen Erik Almhjell (1881–1963) fra Sunndalen, og de to ble boende videre på Åkerfallet. I 1965 fikk hun slag og mistet evnen til både å snakke og synge.

Almhjell var skoleflink, men tok ingen utdanning, med unntak av korrespondansekurs i matematikk, norsk og engelsk. Hun var aktiv innenfor norskdomsrørsla og interesserte seg også for religion, dyrevern, naturmedisin og både materiell og immateriell folkelig tradisjon. Hun hadde en rekke tillitsverv og var kommisjonær for ulike blad og forlag. I tillegg skrev hun en rekke avisinnlegg i Romsdalsposten. Almhjell arbeidet også som postbærer fra 1914 til 1947.

Som sangkilde

Almhjell er spesielt interessant som kilde til folkesanger. Dette er fordi hun lærte sangene sine av svært gamle kilder, samtidig som hun fortsatt var aktiv da båndopptakere ble tatt i bruk. De fleste eldre folketonene hun sang, hadde hun lært av bestemoren Magnhild Eriksdotter Havdal, født Valset (1841–1942) fra Ålvundeid, mens bestefaren Kristoffer Knutsson Havdal (1822–1912) fra Meisingset lærte henne mange historier og annet tradisjonsstoff. Tidlig på 1950-tallet spilte hun og ektemannen inn sanger og slåtterlydbånd for folkemusikksamleren Torleiv Skjøtskift, og i 1954 dro de to til Oslo og gjorde innspillinger for Norsk folkemusikkinstitutt. Senere gjorde Rolf Myklebust opptak med henne for Folkemusikkhalvtimen i NRK fire ganger i årene 1957–1962.

Arvtakere

Blant dem som viderefører sangarven etter Magnhild Almhjell, er Anne Kleivset, Unni Boksasp, Gro Kjelleberg Solli og Torhild Ostad.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kleivset, Anne og Utne, Olve: Songen hennar Magnhild: Magnhild Havdal Almhjell (1894-1985). Tuddal (Buen kulturverkstad), 1994. Bok + lydkassett.
  • Utne, Olve: Nokre aspekt ved transkripsjonsmåte og tonalitet i eit folkemusikalsk materiale frå Nordmøre. Hovudoppgåve i musikk, Universitetet i Oslo, hausten 1996.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg