Maginotlinjen var den befestede sonen langs den fransk-tyske grensen som Frankrike bygde i 1929–1934. 

Hensikten med linjen var å frigjøre tropper for bevegelseskrig, som var sentralt fordi Tyskland hadde flere soldater enn Frankrike. I stedet kom festningssonen til å binde store deler av den franske hær.

Etter overenskomst med Belgia i 1933 ble Maginotlinjen forlenget nordover med en tilsvarende, men svakere sone langs den belgisk-tyske grensen. En forlengelse langs den fransk-belgiske grensen ble igangsatt etter Belgias nøytralitetserklæring i 1936. Strekningen mellom Rhinen og den belgiske grensen, den naturlige innfallsporten fra Tyskland til Frankrike, var særlig sterkt befestet i en avstand av høyst 10–12 km fra grensen.

Maginotlinjen og dens enkelte verker ble utbygd ved hjelp av alle datidens tekniske og våpentekniske midler. Under felttoget i 1940, under andre verdenskrig, ble dens styrke ikke satt på noen egentlig prøve, da tyskerne brøt igjennom ved sitt hovedstøt utenfor sonen og først gikk til angrep på den etter at avgjørelsen i virkeligheten var falt ved operasjonene lenger vest.

Navnet Maginotlinjen kommer fra initiativtakeren, André Maginot (1877–1932), som var forsvarsminister i Frankrike i periodene 1922–1924 og 1926–1931.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.