MINURCAT

MINURCAT ble opprettet gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 1778 (2007) i den hensikt å beskytte sivile i et konfliktområde øst i Tsjad og nordøst i Den sentralafrikanske republikk. Dette er et område med krig hvor politiske interesser og militære aktiviteter krysser landegrensene. Det er klare forbindelser til borgerkrigen i Darfur i det vestlige Sudan. Som følge av intern uro og et stort antall flyktninger og internt fordrevne oppsto det en alvorlig humanitær krise i regionen. MINURCAT var det første FN-styrke med en rent beskyttelsesmandat.

Tsjad ønsket i utgangspunktet ingen utenlandsk militær styrke, og MINURCAT var i utgangspunktet oppsatt med sivilt personell. FN autoriserte samtidig innsettingen av en styrke fra Den europeiske union, EUFOR, som ble utplassert i mars 2008 for ett år, etter aksept fra myndighetene i de to land hvor styrken ble innsatt. Da denne EU-styrken ble trukket ut, ble FN styrken MINURCAT innsatt med et utvidet mandat gjennom resolusjon 1861 (2009). Denne inkluderte også en militær komponent. Autorisert styrke ble satt til inntil 5200 militært personell, inkludert 25 militære observatører samt 300 polititjenestemenn, så vel som sivile. MINURCAT overtok fra EUFOR fra og med 15. mars 2009.

Styrkens mandat var vidt, med hovedoppgave å beskytte sivile, blant annet gjennom tett kontakt med andre sentrale aktører i området, både hjelpeorganisasjoner og regionale organisasjoner, såvel som FN-styrken i Darfur (United Nations Advance Mission in Sudan, UNAMID) – samt bistand til å utvikle det tsjadiske politiet. Til dette hørte etableringen av en særlig politistyrke øst i Sudan, Détachement intégré de sécurité (DIS), med oppgave å beskytte flyktningleire. Videre skulle styrken bidra til å monitorere og promotere menneskerettighetene og fremme utviklingen av rettssikkerhet og godt styresett.

MINURCATs hovedkvarter var lagt til Abéché, Tsjad; liaisonkontor ble opprettet i Bangui, Sentralafrikanske republikk. Etter ønske fra Tsjads regjering ble ikke mandatet utvidet ut over 2010, og allerede fra oktober opphørte den militære del av operasjonen. Den militære styrkekomponenten ble gradvis trukket ut fra mai 2010, til hele operasjonen var terminert innen nyttår.

I desember 2008 besluttet den norske regjering å tilby FN et norsk styrkebidrag bestående av et kirurgisk feltsykehus. Dette, Norwegian Deployable Hospital (NDH), ble satt inn i april 2009, med en kapasitet til å behandle opp mot 80 pasienter daglig, hvorav 30 inneliggende pleiepasienter. I løpet av ett års operasjon håndterte sykehuset rundt 5900 konsultasjoner, derav cirka 2000 lokale. Forut for innsettingen av NDH, ble en etableringsstyrke, Theater Enabling Force (TEF), deployert for å klargjøre innsettingen av sykehuset. Det norske styrkebidraget besto dertil av en nasjonal ledelse, Norwegian Senior National Representative samt et brønnboreenhet (Well Drilling Unit) på cirka 20 personer, som i løpet av operasjonen boret 16 brønner med vann til å forsyne om lag 200 000 mennesker. Norge bidro også med stabsoffiser til hovedkvarteret politirådgivere dedikert til etablering og trening av den nasjonale tsjadiske politistyrken DIS.

Tsjad's president Idriss Déby ønsket at MINURCAT trakk seg ut av Tsjad i løpet av 2010. Norge trakk ut sitt personell i løpet av mai 2009. Flere andre europeiske bidragsytere fullførte sitt engasjement i misjonen på samme tid, og i desember 2010 var hele MINURCAT avsluttet. Ved uttrekningen donerte Norge teltbasert sykehusutstyr med tilhørende infrastruktur til den delen av MINURCAT som fortsatt var i området. Serbia overtok driften av sykehuset. Serbisk personell inngikk i bemanningen også da Norge drev sykehuset. Totalt tjenestegjorde omlag 400 norske soldater i MINURCAT i løpet av det året styrken var operasjonell. Samtlige norske styrkebidrag var forlagt til Abéché.

• Tsjads historie
• SARs historie
• FN – Forente nasjoner
• fredsbevarende operasjoner