Produktbrosjyre fra Hunton Bruk for oljeherdet Huntonit fra cirka 1952.
Fiberplate, fellesbetegnelse på forskjellige plateprodukter fremstilt av defibrert trevirke, som tynningsvirke av bartre, sagflis og lignende, eller annet vegetabilsk råstoff som halm og bambus.
trefiberplate
Fiberplater finnes i mange forskjellige varianter med hensyn til densitet og bruksegenskaper.
Man skiller gjerne mellom fiberplater produsert ved våt eller tørr prosess.
Ved våtprosess hugges råstoffet opp til flis som deretter behandles med damp og høyt trykk slik at ligninen i flismassen mykner.
Flismassen defibreres enten ved mekanisk oppmaling eller ved trykkbehandling i den såkalte Masonite-prosessen. Ved Masonite-prosessen varmes flis og vann opp ved høyt trykk, hvoretter en brå trykkavlasting gir en nærmest eksplosjonsaktig defibrering.
Etter defibrering blandes fibermassen med varmt vann og legges ut på en endeløs nettingwire som i en papirmaskin. Fritt vann fjernes ved hjelp av sugepumper og valsing. Ved å kjøle og tørke plateproduktet på dette trinnet i prosessen får man porøse fiberplater med densitet i området 200–400 kg/m3.
For produksjon av plater med høyere densitet benyttes pressing ved høyt trykk og temperatur (160–180 °C). Halvharde fiberplater har densitet i området 400–900 kg/m3 mens harde fiberplater har densitet 900–1100 kg/m3.
Man tilsetter ikke spesielle limstoffer ved produksjon med våtprosessen.
På grunn av nettingwiren som fibermassen legges ut på, får slike plater en glatt side og en ru side med mønster etter wiren.
Ved tørrprosessen benyttes mekanisk defibrert masse tilsvarende som ved våtprosessen. Fibrene innsettes med lim tilsvarende cirka 10 vektprosent og fibermassen legges ut på en plate. Etter forpressing som reduserer porøsiteten, blir fibermatten varmpresset slik at limet herder.
Ettersom det ikke er noe vann som skal presses ut, benyttes plane plater på begge sider under pressingen, og sluttproduktet får en glatt og jevn flate på begge sider.
Fiberplater produsert ved tørrprosess har normalt densitet 500–650 kg/m3 og betegnes ofte som MDF-plater (Medium Density Fibreboard).
I Norge ble produksjon av fiberplater startet i begynnelsen av 1930-årene, bant annet på Hunton Bruk på Gjøvik. Cirka 50–60 prosent av norsk produksjon går til eksport.
Fiberplater leveres i tre hardhetsgrader: porøse, halvharde og harde plater. Det produseres også oljeherdede, asfalt(bitumen)-impregnerte og asfalt(bitumen)-limte plater som har større motstandsevne mot fuktpåkjenninger.
Porøse, impregnerte plater benyttes ofte som utvendig vindtetting og avstiving på bindingsverkvegger, og som stubbeloft over kryperom. For trinnlydisolering i gulv benyttes spesielle fiberplater med tykkelse opp til 36 mm, eventuelt med innfreste spor for legging av gulvvarme.
Halvharde plater, med tykkelse 6–12 mm, benyttes som innvendig kledning på gulv, vegger og tak. Kledningsplatene kan leveres med ferdig overflatebehandling i form av maling eller pålimt PVC-folie.
Tynne (3 mm) trefiberplater benyttes en del som undertekking (sutak) på tak som skal tekkes med stein eller plater på lekter. Fiberplater brukes også i møbel- og innredningsindustrien, tidligere ofte i form av tynne plater limt på et rammeverk av tre, i dag som regel i form av MDF-plater.
Produsentens merkenavn brukes av og til som generell materialbetegnelse, for eksempel Huntonitplater og Wallboardplater.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.