Faktaboks

Samisk navn
Muosát
Kvensk navn
Moseija
Administrasjonssenter
Havøysund
Fylke
Finnmark
Innbyggertall
1 162 (2022)
Landareal
1 068 km²
Høyeste fjell
Gárdevárri (634 moh.)
Innbyggernavn
måsøying, måsøyværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
5618 (tidligere 5434 og 2018)

Kommunevåpen

Kart: Måsøy kommune i Finnmark
Måsøy kommune i Finnmark fylke.
Kart: Måsøy kommune i Finnmark
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Måsøy

Måsøy. Vinter i fiskeværet og administrasjonssenteret Havøysund. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Måsøy er en kommune i Finnmark fylke, sørvest for Nordkapp. Kommunen omfatter den nordvestlige delen av Porsangerhalvøya og øyene utenfor: Havøya, Rolvsøya, Ingøya, Hjelmsøya og Måsøya samt en rekke mindre øyer og holmer.

Måsøy kommune ble opprettet i 1839 ved utskilling fra Hammerfest by og landdistrikt; nåværende grenser er fra 1963 da Russelvdalen i sør ble overført til Kvalsund og 1984 da den vestlige delen av Magerøya ble overført til Nordkapp kommune.

Natur

Måsøy ligger på et fjellplatå som heller mot kysten og innskåret av brede fjorder og bukter. Kyststripen har steile fjellvegger. Berggrunnen er for det meste sandstein fra eokambrisk tid. Fjellene er høyest helt i sør der Gárdevárri på grensen til Kvalsund og Porsanger når 634 meter over havet. Alle de fire store øyene når rundt 350 meter over havet. Høyest er Geitingsryggen på Hjelmsøya på 374 meter over havet.

Jordlaget er tynt og næringsfattig, og det vokser fjellplanter helt ned til strandkanten. Enkelte steder er jorden mer kalkrik, og dette kan gi en artsrik flora med tanke på beliggenheten. Kommunen har rik fuglefauna, spesielt av vade-, måke- og andefugler. Hjelmsøystauren er et av Nord-Europas største fuglefjell.

Bosetning

De eldste funn av fast bosetting er fra yngre steinalder, og fra senmiddelalder er det registrert en rekke fiskevær i kommunen. Måsøy var et sentralt område for pomorhandelen. Praktisk talt all eldre bebyggelse gikk tapt under tyskernes tvangsevakuering av Finnmark i 1944.

Etter andre verdenskrig har det foregått en betydelig sentralisering, hovedsakelig til tettstedet og administrasjonssenteret Havøysund som har rundt 80 prosent av kommunens folketall. Resten er bosatt i seks mindre fiskevær som ble gjenreist etter krigen. Av de store øyene er Hjelmsøya ubebodd, likeledes de østre områdene på fastlandet rundt Kulfjorden, Ryggefjorden og Kobbefjorden.

Folketallet i Måsøy har vært synkende siden 1965, hovedsakelig som følge av tilbakegang innen fiske og fiskeforedling. Nedgangen 2001–2011 utgjorde 16,4 prosent, mot en nedgang på 0,9 prosent i fylket som helhet. Frem mot 2050 forventes noe stigende folketall.

Kart over Måsøy kommune
Kart over Måsøy kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Praktisk talt alt næringsliv i Måsøy er knyttet direkte eller indirekte til fiskeriene. Det meste av industrien ligger i Havøysund, hvor det er slipp, tørrdokk, mekanisk verksted, filetfabrikk og fryseri. Måsøy har en allsidig fiskeflåte med et stort antall sjarker og havgående fartøy samt flere kombinasjonsbåter for trål, garn og line. De senere år er det etablert flere fiskeoppdrettsanlegg innen kommunen. Jordbruk har noe betydning (sau).

I 2002 åpnet Arctic Wind AS et vindkraftanlegg med 16 møller på Havøygavlen, nordvest for Havøysund, med en maksytelse på i alt 40 megawatt (MW) og en samlet årlig produksjonskapasitet på opptil 120 gigawattimer (GWh).

Samferdsel

Havøysund bru går til fastlandet og riksvei 889 fører til E6. Havøysund har hurtigruteanløp og i tillegg sørger hurtigbåtruter for forbindelse med øyene utenfor og med Hammerfest og Honningsvåg.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Havøysund har videregående skole.

Måsøy hører til Finnmark politidistrikt, Vestre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Finnmark regionråd sammen med Alta,Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa og Nordkapp.

Måsøy kommune tilsvarer soknet Måsøy i Hammerfest prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Måsøy til Hammerfest fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Måsøy

For statistiske formål er Måsøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Magerøysundet, Ryggefjorden, Kobbefjorden, Måsøy, Kullfjorden, Hjelmsøy, Hallvika, Strandveien øst, Nordre Dalområde, Strandveien vest, Balefjorden, Snefjorden, Litlefjord, Slåtten, Gunnarnes, Tufjord og Ingøy.

Kultur

Måsøy museum i Havøysund omhandler kystkultur og utviklingen av fiskefartøy.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har en gull skråstilt klepp mot en rød bakgrunn; gjenspeiler fiske.

Navn

Første stavelse i navnet er fuglenavnet måse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ultima Thule: mennesker og miljø i Måsøy, 1985.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg