De viktigste bergartene på Månen er anortositt, månebasalt og forskjellige breksjer dannet ved meteorittnedslag. Anortositt består hovedsakelig av lys, kalsiumrik plagioklas, og bygger opp de lyse høylandsområdene (terra) og skorpen. Den ble dannet ved at plagioklas fløt opp som et slagg over de jernrike restsmeltene for 4600 millioner år siden, da hele eller store deler av Månen var et hav av flytende magma.
Månebasalt ble dannet under enorme vulkanske oppvellinger som begynte for 4,1 milliarder år siden og nådde høydepunktet for 3,8–3,1 milliarder år siden, da de store måneslettene (marene) med lava ble til. Slettene har stedvis områder med unormalt sterk tyngdekraft, maskoner, som kan skyldes rester av kjempemeteoritter i dypet. Lavaen minner om den mest utbredte vulkanske bergarten på Jorden, havbunnsbasalt, men har mindre karbon, nitrogen, svovel, klor, kvikksølv, sink og bly, dvs. stoffer som fordamper ved relativt lave temperaturer. Til gjengjeld har de relativt mer av tungtsmeltelige bestanddeler som aluminium, titan og zirkonium. Da månebasaltene vellet frem, hadde de høyere temperatur og var mer lettflytende enn basaltene på Jorden.
Noen lavaer skiller seg ut ved å ha mer kalium, lantanoider (engelsk rare earth elements, REE) og fosfor (såkalte KREEP-basalter) og antas dannet noe senere i Månens historie enn basaltene på de store måneslettene.
Ved det stadige kosmiske bombardementet av måneoverflaten har berggrunnen blitt knust og kittet sammen igjen til breksjer som har skarpkantete bergartsfragmenter i en finkornet og glassrik grunnmasse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.