lydstudier

Sentralt i lydforskningen står den kanadiske komponisten Raymond Murray Schafer som utformet begrepet «soundscape» (lydlandskap). Med sin bok The Tuning of the World (1977) skapte han en rekke nye begreper for å betegne det soniske landskapet som har utviklet seg opp gjennom historien, og som setter sitt preg på hverdagen vår.

Murray Schafer omtaler det lydlandskapet («soundscape») vi ferdes i til daglig som «hi-fi» eller «low-fi». Hi-fi betegner et akustisk miljø hvor de enkelte lyder kan høres tydelig og hvor det generelle støynivået er lavt. Vi kan oppleve både perspektiv, forgrunn og bakgrunn i dette lydbildet. I byenes lo-fi landskap maskeres den enkelte lyd av et lag med bredbåndstøy.

Andre begreper Murray Schafer har foreslått, er «schizofoni», «keynote sounds» og «soundmarks». Med begrepet «schizofoni» beskriver han den situasjonen som oppsto med framveksten av telefonen, fonografen og radioen. Med telefonen og radioen ble lyden ikke lenger bundet til et geografisk rom, man kunne nå lytte til musikk produsert et helt annet sted enn der man befant seg. Med fonografen ble lyden frigjort fra sitt opprinnelige punkt i tid. Lyd kunne oppbevares, forsterkes og la seg høre på den andre siden av jorda, enten i samtiden eller av senere generasjoner.

Med begrepet «keynote sound» betegnes selve «grunntonen» eller klangbunnen i et lydlandskap. Klangbunnen er viktig fordi den er bakgrunn for alle andre lyder som opptrer samtidig. Denne klangbunnen er formet av en spesiell geografi eller et bestemt klima. Det kan være fra vann, vind, skog, sletter, fugler, insekter og dyr. Eller klangbunnen er menneskeskapt, som for eksempel lydene i en by.

Et akustisk landskap vil også innehold bestemte signallyder. Dette er lyder i forgrunnen som tiltrekker seg oppmerksomhet. Alle lyder kan bli signallyder. I byen kan signallydene bestå av sirener, bilhorn, eller andre lyder med særpreg som gir informasjon om det er busser, biler, mopeder eller fly som passerer.

Et «soundmark» er et slags akustisk «landemerke». Dette er lyd som tilhører et lokalsamfunn og som har kvaliteter som alle her er spesielt oppmerksomme på. I middelalderens Europa var kirkeklokkene enkelte steder plassert så tett at man til enhver tid visste hvilket kirkesogn man befant seg i bare ved å lytte etter den spesielle klangen fra de lokale kirkeklokkene.

Schafers tenkning om lyd og økologi fra 1970-årene ble et viktig utgangspunkt for lydstudiene. I løpet av tidlig 2000-tall utviklet feltet seg til å bli et omfattende fagområde med forskningsmetoder og akademiske forgreninger fra et bredt tverrfaglig felt innen humaniora, samfunns- og naturvitenskap. Lydstudier omfatter nå studier av sansenes historie, kultur- og historiske studier, akustikk, medisin, mediefag, dataspillforskning, og felter innen musikkvitenskapen som musikkpsykologi og musikkfilosofi. Teknologi- og vitenskapstudier, såkalte STS-studier, står sentralt i denne forskningen.

• lydkunst
• musikk
• lydlandskap
• lyd

• Bull, Michael (red. 2013). Sound Studies. Critical Concepts in Media and Cultural Studies. Vol. I-IV. London: Routledge.
• Ruud, Even (2015). Lydlandskap. Om bruk og misbruk av musikk. Bergen. Fagbokforlaget.
• Schafer, Raymond Murray (1977/1994). Our Sonic Environment and the Soundscape. The Tuning of the World. Rochester: Destiny Books.
• Pinch, Trevor og Bijsterveld, Karin (red. 2011). The Oxford Handbook of Sound Stuides. New Keys to the World of Sound (PDF av introduksjonskapittelet)