Luís Vaz de Camões

Luís Vaz de Camões var en portugisisk dikter som levde på midten av 1500-tallet. Han reiste som soldat til de portugisiske områdene i Asia og var først tilbake i hjemlandet i 1570 – fattig, men rik på erfaringer som sjømann, soldat og handelsmann og med inngående kjennskap til både Afrika-kysten og til landene i Østen.

Dette fikk han bruk for da han skrev sitt store heltedikt Os Lusíadas (Lusiaden), som ble trykket for første gang i 1572. Det ble forfattet i løpet av forfatterens omflakkende og dramatiske år i Østen. Verket er regnet for å være Portugals nasjonalepos og er en lovprisning av den portugisiske nasjonen med Vasco da Gama i spissen. Samtidig inneholder det også kritikk av visse sider ved det store oppdagelses- og erobringseventyret.

Os Lusíadas er skrevet som et klassisk epos med 10 lange sanger i bundet form. I tillegg til å gi en detaljert beskrivelse av Vasco da Gamas reise til India i 1498 inneholder det også en gjennomgang av nasjonens historie fra de tidligste tider og frem til nedskrivningstidspunktet. Det ble dedikert til unge kong Sebastião, som også innvilget den fattige dikteren en beskjeden pensjon.

Kongens død i kampen mot maurerne i Nord-Afrika kort etter la grunnen for unionen med Spania i 1580, dikterens dødsår. De antispanske holdningene unionen skapte, og ikke minst den nasjonale begeistringen som fulgte etter restaurasjonskrigene i 1640, bidro i en periode til å skape blest om nasjonaleposet og forfatteren. Det kom imidlertid ikke til heder og verdighet før under romantikken. Eposet er siden kommet i en rekke utgaver og oversettelser og innehar i dag en helt sentral plass i den nasjonale litterære bevisstheten.

Camões skrev også tre skuespill: Auto de El-Rei Seleuco, Auto de Filodemo og Auto dos Enfatriões. Alle disse er viktige eksempler på portugisisk renessansedrama, men det er først og fremst som lyriker Camões utmerker seg. Han etterlot seg rundt 200 sonetter. Svært mange av disse er kjærlighetsdikt, der et nyplatonistisk syn på kvinnen veksler med en heftig og inderlig hengivenhet og fortvilelse overfor en høyst kjødelig motpart. Akkurat som i det episke verket går akademisk kunnskap og fortrolighet med samtidens formelle konvensjoner hånd i hånd med dyrekjøpt praktisk erfaring i et forfatterskap som savner sidestykke i Portugals litteraturhistorie.